– Det er en kunst å gjøre det på en treffende måte

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– For å vise hva antikkens filosofi kan bidra med når vi skal forstå hva lykke egentlig er. Selv om det varierer hva vi mener med «lykke», er det vanlig å forbinde den med kortvarige gleder. For mange av de gamle grekerne handlet lykken derimot om noe mer omfattende i livet enn et øyeblikks glede. Derav tittelen «Én svale gjør ingen sommer», som er et sitat hentet fra den greske filosofen Aristoteles.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Et hovedpoeng er at lykken avhenger av hvordan et liv utvikler seg over tid. Samtidig vurderer jeg i boka ulike forslag til hvorfor tiden utgjør en forskjell og akkurat hvor lang tid det tar å bli lykkelig.

– Et annet poeng som dukker opp flere steder, er at lykken oppstår i et fellesskap. Noen av ideene til de gamle grekerne er umulige å forstå, hvis vi ikke tar innover oss hva fellesskapet betyr for lykken. For eksempel finner vi i antikken en idé om at vi kan bli mer eller mindre lykkelige etter døden, selv om det ikke finnes noe etterliv. En slik utvikling henger i stedet sammen med hva som skjer videre med våre venner og familie etter at vi selv er døde. Tanken er at lykken ikke er noe som angår et menneske alene.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Innen antikk filosofi har stoisisme fått en renessanse i populærkulturen de siste årene. Andre deler av den antikke tradisjonen har derimot fått lite oppmerksomhet utenfor universitetet. Boka retter blikket mot forståelsen av lykke som vi møter hos andre antikke forfattere – særlig hos Aristoteles, men også de greske tragediene, historieskriveren Herodot og filosofen Platon.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Å trekke grensa for hvor mange detaljer som bør tas med er alltid en utfordring. Å formidle fagstoff krever forenkling, men det er en kunst å gjøre det på en treffende måte.

– En mer praktisk utfordring var periodene med nedstengning under pandemien. Det er ikke alltid like lett å skrive en bok når både universitetet og biblioteket er stengt.

Hva vil du oppnå med boken?

– Å vise hvordan denne gamle tenkningen på forskjellige måter lar oss forstå lykke som et liv som går godt. Hvis leseren får øynene opp for en ny og annerledes måte å betrakte lykken på underveis i lesningen, så har jeg nådd mitt mål.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– En mer nyansert formening om hva som bidrar til å gjøre oss lykkelige – og hva som ikke bidrar i det hele tatt.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Bokprosjektet springer ut av akademiske prosjekter jeg har hatt de siste seks årene. Det begynte med at jeg skrev doktoravhandling om Aristoteles’ teori om lykke. Da jeg for et par år siden fullførte avhandlingen, bestemte jeg meg for å skrive en bok for en mer allmenn leserkrets. Lykke er et tema de aller fleste har et forhold til, så jeg ville vise at den antikke tradisjonen kan bidra med perspektiver som fremdeles er interessante.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Vanskelig spørsmål! Jeg håper at boka blir lest av mennesker som er nysgjerrige på hvordan forståelsen av lykke har endret seg over tid.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– «Min nordiske reise» av Mary Wollstonecraft. Den gir en reiseskildring av Skandinavia mot slutten av 1700-tallet. Det er fascinerende å lese hvordan hun betrakter det norske landskapet med et filosofisk blikk.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Peter Wessel Zapffe. Hans filosofiske tekster er veldig pessimistiske, likevel glimter han til med humor underveis. Det er et forfatterskap jeg har satt pris på, både filosofisk og litterært, siden jeg begynte å studere.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At verden kan endre seg raskere enn man skulle tro.