DERFOR ROMAN: – En av karakterene er bygget på tre avdøde venner og kolleger av meg
Hva handler romanen om?
– Dette er min andre kriminalroman med journalistikk i sentrum, og i denne diskuteres det hvor langt pressen kan og bør gå i sin iver etter å avsløre kritikkverdige forhold. I «Mord og kjærlighet» dør et familiemedlem av en avslørt, korrupt politiker i Bergen, og pressen får skylden.
– En «sovende» gruppe som kaller seg Pressens ofre bestemmer seg for endelig å slå tilbake mot den fjerde statsmakt. Journalist Ole Bull i TV 2 er hovedmannen bak avsløringene av den korrupte byråden, og handlingen eskalerer når Bulls sjef blir drept av ukjente gjerningspersoner utenfor sitt eget hjem. For Bull kan være nestemann på listen ...
Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?
– Jeg har selv vært journalist i mange år, og opplevd kvaler i forbindelse med publisering av sensitive saker som kan få følger for uskyldige enkeltpersoner.
Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?
– Det er først og fremt en krimroman, men den setter også søkelys på pressens arbeid, og journalistenes hverdag. «Noe så uvanlig som en journalistkrim som journalister vil kjenne seg igjen i», skrev Stavanger Aftenblad om boken.
Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?
– Det er alltid litt stopp i arbeidet underveis, oftest fordi jeg har andre prosjekter som må prioriteres en stund. Jeg fikk også ny redaktør underveis mot ferdig bok, og det er alltid litt frem og tilbake før vi har et ferdig produkt. Av og til måtte jeg stoppe opp og vurdere innspill fra redaktør og prøvelesere, før jeg gikk videre.
Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?
– Jeg kan jobbe hvor som helst og når som helst. Det er ikke noe mønster, bortsett fra at jeg er ganske effektiv når jeg først går i gang. Jeg skriver hjemme, på hytten, på pensjonat eller på hotellrom, og jeg skriver om morgenen, dagen, kvelden og natten også om det faller seg slik.
– Samtidig har jeg alltid andre prosjekter på gang. Jeg jobber med radio i NRK og må passe programmet mitt, jeg skriver sakprosabøker og har alltid en spalte i en avis eller et blad som også må passes. Jeg er ganske god til å holde tingene fra hverandre og konsentrere meg om det som gjelder akkurat der og da.
Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?
– Veldig mange krimkolleger, familien min og folkene i Cappelen Damm, spesielt min redaktør Camilla Mangelrød. Jeg beundrer også noen forfattere mer enn andre, og lar meg gjerne inspirere av fortellere som Jo Nesbø, Tore Renberg og Karl Ove Knausgård, men forsøker å ha min egen stil og mitt eget univers.
Nevn én person du håper leser boken?
– En av karakterene i mitt krim-univers er den tabloide, rufsete og irriterende dyktige VG-journalisten Jan Henrik Kalvik. Han er bygget på tre avdøde venner og kolleger av meg, nemlig Jan Frode Bordvik, Henrik Færevåg og Kjell Vidar Kalvik. Deres etterlatte har lest bøkene, gått god for skildringene og sågar berømmet dem, og hvis det finnes en himmel, håper jeg bøkene finner vei til mine venner der oppe. Så kan vi le og diskutere dem i baren når min tid kommer.
Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese?
– Skal du lese én krim, er jo Nesbøs «Rødstrupe» et godt valg. Selv har jeg nettopp lest en helt annerledes bok, nemlig Lars Ellings «Fyrstene av Finntjern», som også var en lesefest. Det var visst to bøker, men du kan jo velge én selv.
Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?
– Jeg leser en blodfersk krim, nemlig Ingrid Berglunds «Den svarte svanen». Det er en advokatkrim som foregår i coronaepidemiens skygge, og som er skummel nok, men som likevel har en dose «feelgood» på grunn av det spesielle advokatparet i historien. De to er en ung kvinne med fortid og en pensjonert, sørgende herre, som sammen påtar seg en spesiell sak ingen andre bryr seg om. Og så viser det seg ... lenger er jeg ikke kommet.
Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?
– Skrive mer, fiske mer, leke mer med hunden til datteren min, og være sammen med dem jeg er glad i.