Foto

Ole-Petter Vaaten er aktuell med diktsamlingen «Bare de som har danset». Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

DERFOR DIKT: – Jeg liker utfordringen ved å forsøke å forstå og sette ord på det som det er vanskelig å sette ord på

Publisert: 6. mai 2022 kl 09.15
Oppdatert: 6. mai 2022 kl 10.07
Ole-Petter Vaaten (54)

Hva skriver du dikt om?

– Den første boka «En av tingene ved mitt hjemsted» handler om ungdomstid og fars-savn etter at mine foreldre ble skilt da jeg var seks år. Den andre boka som kom nå i mars, «Bare de som har danset», handler om en middelaldrende mann som forsøker å gjøre opp status i livet samtidig som han prøver å regne ut om det er nok tid igjen til å oppleve livet og kjærligheten en gang til.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Idéene til diktene mine kommer mye fra eget liv, men en del av diktene kan nok også leses som kommentarer til den tiden vi lever i.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Jeg tror jeg skriver dikt og ikke romaner fordi jeg er litt lat, men spøk til side så føler jeg at jeg får uttrykt det jeg har på hjertet like godt, kanskje bedre, gjennom dikt enn det jeg ville klart med en roman.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Diktene mine handler om basale behov som kjærlighet, tilhørighet og det å bli sett, men også om sorg, savn og død.

Er det et av diktene dine du vil dele?

mink davis

kan se at du holder øye med meg
fra stedet ditt
borte blant steinene i det gamle brukaret
følger bevegelsene mine
mens jeg sager til plankene
som skal oppunder mønet på tilbygget
kan ikke se at du gjør noe fornuftig i dag
bare piler fra stein til stein
korte stopp hver gang saga biter i treverket
kanskje du heller skulle se om det er noe fisk i elva
er ikke så glad i at noen stirrer
når jeg arbeider
blir usikker og gjør feil
må ned på sagbruket for å kjøpe
fire meter til med panel
når kvelden kommer
setter jeg på en plate med jazz
synker ned i godstolen
med vinduet på gløtt
mens tonene
smyger seg over elva til steinen
der han
legger de siste hårene på plass i vannspeilet
før han løfter trompeten
mot månen
mens elva vasker ut
fine sandkorn i ei bakevje
legger dem på bredden
så mennesker og dyr
kan sette sine avtrykk
for ei lita stund
i ønske
om ikke å bli glemt
før de vaskes vekk igjen
på en stille måte

– Jeg valgte dette diktet fordi i en del av diktene mine glir mennesker og natur over i hverandre på en til tider surrealistisk måte. Kanskje for å minne oss på hvor avhengig vi er av naturen.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en idé eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– De fleste av diktene mine blir til på kort tid, men det kan gå uker mellom hver gang jeg skriver. Det kommer nærmest i bolker, og da kan jeg produsere to-tre dikt på en kort stund, også er det opphold en stund igjen.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Det å skrive dikt og formidle dem videre gir meg stor tilfredsstillelse på et personlig plan, men jeg er selvsagt også opptatt av at flest mulig kjøper bøkene mine.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter?

– Jeg tror selve livet med alle sine fasetter er det som inspirerer meg mest. Å forsøke å forstå og sette ord på det som det er vanskelig å sette ord på. Der ligger det en utfordring som inspirer meg til å fortsette og skrive.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?

– Helge Torvund som på mange måter har vært en mentor og en som har heiet på meg som leder av Diktkammeret.no som er et nettbasert sted hvor alle kan sende inn dikt.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Den siste boken jeg leste var: Jon Kalman Stefansson- "Historien om Åsta" En fantastisk historieforteller med et vakkert og poetisk språk.