– Denne boka satt veldig langt inne, det har vært tungt og hardt å få den ut

Hva handler romanen om?

– Den handler om Alsine som møter på en barndomskamerat hun ikke har sett siden den dagen faren døde for 12 år siden. Det setter i gang et ras av minner, følelser og et ønske om å forstå hva som skjedde.

– Alsine er hobbyfotograf og har spart på en filmrull fra den siste sommeren med faren. Hun håper det er noen bilder der som han har tatt, men hun venter i det lengste med å framkalle den i frykt for at det bare er ønsketenkning.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Jeg har opplevd selvmord i nær familie og kjenner på et dypt ønske om å forstå en livsanskuelse som kan føre en til å gjøre noe sånt. Jeg ønsker også å sette ord på og formidle hvordan det er å være etterlatt i en sånn situasjon.

– I tillegg blir jeg ofte inspirert av steder hvor lys og omgivelser skaper en egen stemning.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Det er bra å snakke om hvordan en har det, selv om det er ubehagelig. Følelser er ikke farlige, men helt nødvendige for at vi skal være gode mennesker med et godt liv.

– Jeg ønsker å skape stemninger, og jeg vil at leseren ved å ta med seg selv i møtet med romanen føler noe og reflekterer over hvorfor.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Denne boka satt veldig langt inne, det har vært tungt og hardt å få den ut. Jeg visste at jeg ikke kunne skrive noe annet før jeg klarte å fullføre denne fortellingen. Heldigvis fikk jeg hjelp av en dyktig redaktør som støttet meg i det jeg ønsket å få til.

– Jeg har holdt på å gi opp mange ganger, men holdt ut og tenkt at det er skrive jeg vil, det er skrivinga som holder meg levende og glad.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg tar ofte utgangspunkt i egne minner, utvider dem og dikter videre på dem. Stedet romanen utspiller seg er viktig for meg, selv om det er et fiktivt sted. Det står levende og sterkt i samspill med karakterene, hvordan de beveger seg rundt og hva de sier til hverandre.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg elsker å lese, det er mitt frirom, der blir jeg inspirert og kan drømme fritt. Så andre forfattere er nok hovedinspirasjonen. Også er jeg så heldig å ha en mann som støtter meg og liker å høre meg fabulere om prosjektene mine, noe som er helt uvurderlig når det er for tidlig å vise teksten til noen.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper den treffer folk som trenger ord for det de går og kjenner på og at den gir mot til å be om hjelp og prate om de vanskelige tingene.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jeg vil våkne til verden av Karoline Marie Brændjord, fordi det er en nydelig diktsamling om de store følelsene.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Er akkurat ferdig med Mageboka av Hilde Østby. På nattbordet har jeg Vesper Flights av Helen Macdonald. I veska har jeg The Glass Hotel av Emily St. John Mandel. Og så har jeg Brødrene Karamazov av Dostoevsky liggende på vent, men det kan tenkes den rykker nedover på lista, vi får se.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Å skrive og dagdrømme, bade i havet og lese i skyggen av frukttrær.