– Den spinner på truende trender i tiden
Hva handler romanen om?
– NRKs anmelder sier at jeg har «lirket et sugerør ned i vårt kollektive ubevisste og avdekket et sært, litterært univers i spenningsfeltet mellom algoritmer og mytologier.» Handlingen begynner med at en innsatt i Drammen fengsel får en nær-døden-opplevelse og blir kalt til å etablere et grenseløst verdenskalifat der alle skal leve sammen i harmoni. Det er imidlertid «collateral damage» underveis til hans nirvana, og snart skyller en drapsbølge over Drammen.
– En genial hjerneforsker med mørke sider og hans kjæreste, en gåtefull masaikvinne, mener å skjønne hva som foregår og prøver å stoppe det. Men er det nødvendigvis mannen med kallet som står bak drapene? Politiet heller til at det er forskeren og masaikvinnen. Kanskje er det ikke enten eller.
Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?
– En fordel med å ha levd en stund, er at man har opplevd en del. Jeg trekker på egen kunnskap og egne erfaringer, og det ligger en del av meg selv i karakterene.
– Ibenholtmasken spinner på truende trender i tiden: Konspirasjonsteorier, fake news, ideologisk og religiøs ekstremisme. Og den gryende utfordringen fra kunstig intelligens.
Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?
– I Ibenholtmasken, som i de andre bøkene, liker jeg å utfordre vårt tradisjonelle syn på tilværelsen. Mye innsikt er vunnet, men noe har nok også gått tapt i menneskets reise gjennom millenniene fra ubevisst til bevisst.
– Det kan finnes innsikt og krefter – i oss og rundt oss – som det moderne mennesket neglisjerer, men som urfolk ennå kan ha kontakt med. Bokens hovedkarakterer, forskeren Ola og masaikvinnen Amelda, representerer disse to dybdene i oss alle.
Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?
– Jeg vet ikke alltid hva jeg skal skrive, men jeg har lært meg likevel å sette meg til tastaturet. Og hver gang (nesten) blir jeg gledelig overrasket over hva som strømmer på. Jeg opplever å være en slags kanal for noe der inne/ute som bare venter på å bli forløst. Min utfordring er å åpne kranen.
Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?
– Jeg skriver når jeg har lyst, og det har jeg (nesten) hver dag. Dager da jeg har bare måtelig lyst, setter jeg meg likevel ved tastaturet for å se om noe skulle boble opp fra det ubevisste. Og det gjør det som oftest.
– Det er litt som å begynne å se på en film. Hvis filmen skulle stoppe, går jeg en tur. Underveis, når jeg tenker på alt og ingenting, slår det meg hvordan jeg skal komme videre.
Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?
– Hm. Det er flere. Å skrive er et teamarbeid, redaktørene mine bidrar, pilotleserne mine bidrar, tilbakemeldinger fra lesere bidrar, andre forfattere har sikkert bidratt mer enn jeg er klar over. Jeg vil særskilt nevne Kristine Henningsen og Forfatterskolen, der lærte jeg å skrive med hjertet, ikke bare med hodet.
– Og ikke minst vil jeg nevne Sissel Lie, professor emeritus på NTNU. Hun styrte mine første, famlende skritt i riktig retning.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Det har jeg vel ennå ikke skjønt. Etter fire bøker betrakter jeg meg fortsatt som debutant. Ung og lovende oppkomling. Jeg har ikke noe altoverskyggende ønske om å være forfatter, men jeg vil gjerne nå ut til folk med mine ideer. Da er det mer effektivt – og mye morsommere – å skrive bøker enn å klatre opp på en bruskasse på Bragernes torg.
Nevn én person du håper leser boken?
– En person som vil ha glede og hjelp av den i sin livssituasjon.
Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?
– Jeg anbefaler å lese, men jeg har ingen utpreget favorittbok. Jeg er altetende, fra Ringenes herre via Breaking bad til Bibelen. Av forfattere liker jeg for eksempel Mary Renault for hennes evne til å levendegjøre fortiden, Max Tegmark for hans evne til å levendegjøre framtiden, Elmore Leonard for hans vidd og fortellerkunst. Hemingway. John Le Carré.
Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?
– Mitt neste bokmanus, med arbeidstittel «Saltstøtten».
Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?
– For en pensjonist er minimumsfaktoren nok heller krefter enn tid. Med årene erfarer de fleste en langsom utvikling fra å ha mye krefter, men lite tid, til å ha mye tid, men lite krefter. Kanskje er summen av tid og krefter konstant.
Hvis du måtte velge?
Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård
Espresso – Filterkaffe
Musikk – Podkast
Avis på papir – Avis på nett
Kåss til kvelds – Lindmo
Dagens Næringsliv – Klassekampen
Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen
Lese bok – Høre bok
Sakprosa – Skjønnlitteratur
Film på kino – Film hjemme
Ved sjøen – På fjellet
- Yrke: Forfatter
- Utdannelse: Dr. Techn. i Elektroteknikk fra NTNU
- Bosted: Drammen
- Aktuell med: «Ibenholtmasken»
- Forlag: Papermoon
- Antall sider: 414