Generasjonsbok om forfatterens jødiske familie gjennom «det horrible århundre»

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Den følger i utgangspunktet Y-kromosomet (farskromosomet) til fire, fem generasjoner i den jødiske del av min familie fra 1879-1979 og gir således blant annet et bilde av «saeculum horrible» (det horrible århundre) for jødene i Europa generelt og vår familie spesielt. I boken skildres fattigdom og pogromer i Russland, antisemittisme og innvandring i fattigdom til Norge, og første og annen verdenskrig med Holocaust samt generasjonenes ungdomsopprør mot den mest ortodokse og tilstivnede jødiske kultur med tvangslignende eller arrangerte ekteskap og senere fra 68-generasjonen i vår egen tid. Fra rundt 1950 skildres den ulovlige politiske overvåkingen gjennom POT og Stay behind-hæren av venstresiden fra en farsgenerasjon som etter krigens helvete var livredde for en ny invasjon og denne gangen fra Sovjetunionen. Både tidligere krigskamerater som hadde endt opp på venstresiden og sønner samme sted, ble behørig overvåket og registrert i en tid hvor mange fryktet en ny krig med norske femtekolonister - slik det er i Baltikum og andre steder idag etter russernes gjenopptatte aggresjon og landnåm mot Ukraina.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Gevinst og tap forbundet med den jødiske gruppeidentiteten, antisemittismen, fascismen, nazismens og kommunismens stygge ansikt og generasjonsmotsetninger i en turbulent verden i et århundrede.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Siste setning i boken for alle disse generasjonene er: «Vi hadde alle vært barn av vår tid». Det henspeiler både på sønner og fedre som til tross for sitt genetiske fellesskap vokste opp i en verden preget av omveltninger som disponerte for avvikende politiske, religiøse og kulturelle holdninger som skape de skarpe generasjonsmotsetningene. Tittelen «Fedre og sønner» er jo også hentet fra verdenslitteraturens mest kjente roman om dette, Ivan Turgenevs roman med samme tittel fra 1862. Det er altså 160 år siden den kom ut og 80 år siden Holocaust ble gjennomført i Norge. 

Hva vil du oppnå med boken (foruten at flest mulig leser den)?

– Forsøke selv å bli klokere og reflektert sammen med leserne på en tid hvor ikke alt var like enkelt som man da i nuet mente. Og kanskje viktigere enn det: Vise at det har skjedd før (krig, pogromer, fascisme, nazisme og kommunisme) og at det kan skje igjen. LOOK to Ukraina!

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Ettertenksomhet og refleksjon.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Putin, Trump, Viktor Orbán, Pål Steigan og andre fascister med tilhengere. Uten at jeg har tro på det, eller at det hjelper...

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Finne svar på spørsmål som de døde i utgangspunktet tok med seg i gravene eller forbrenningsovnene i Tsar-Russland, Auschwitz, Sverige og Norge. Dessuten å trenge inn i gradert materiale hos overvåkingspolitiet og den militære etterretningsstab vedrørende den ulovlige politiske overvåkingen disse stod for mot venstresiden, jf Lund-kommisjonen, under den kalde krigen.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor (sett bort fra din egen)?

– Den frafalne kommunisten og jøden Arthur Koestlers roman «Mørke midt på dagen». Den beskriver så godt Stalins tyranni gjennom Moskva-prosessene og hvordan den totalitære ideologi ødelegger en verden.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Arthur Koestler og mange andre. Videre Philippe Sands «Tilbake til Lemberg» og Daniel Mendelsohns «Forsvunnet» som begge beskriver Holocaust med seks millioner myrdede jøder.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Vaksiner deg og tenk deg om.