– Da jeg dro, ropte de at jeg måtte skrive en bok om denne mannen

Hva handler romanen om?

– Den handler om en stjernekokk som løper og en enke som rir, hans hurtighet og hennes langsomhet, og om smaken som forsvant. Kort etter at han får sin andre michelinstjerne mister han smaken – ikke pga korona, men av grunnen han finner i en barokk kokebok – «av sjelelige grunner».

– Handlingen utspiller seg i Milano og på Elba, dit han reiser to ganger; første gang rett før han skal gifte seg, andre gang da han mister smaken, holder det skjult og forsøker å mane den fram igjen.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Ideen oppsto for cirka femten år siden da jeg besøkte noen venner på Elba. De hadde leid et lite hus på eiendommen til en enke. Mellom huset og en eng, lå et annet lite hus der en mann gikk ut og inn. Vi betraktet ham på avstand.

– Vennene mine sa at enka hadde sagt at han var fra Milano og at han kom dit iblant for å hvile. Da jeg dro, ropte de at jeg måtte skrive en bok om denne mannen fra Milano. Ja da, sa jeg. Og glemte det litt. Men jeg tenkte på det iblant. Og plutselig skrev jeg den.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Hadde jeg visst det, ville jeg nok ikke skrevet denne boka. Jeg liker å gå meg litt vill mens jeg skriver. Men nå når boka er skrevet, er det flere svar: Vi er vant til at en kan miste hørsel og syn. Men hva gjør det med et menneske å miste smaken? For en stjernekokk er det en katastrofe. Hva gjør det med en, å måtte holde det viktigste i livet, hemmelig? Hva gjør det å påtvinge seg selv å late som alt er bra når livet i virkeligheten har mistet retning?

– Dypest sett handler boka om noe forloveden sier: «Tror du at det å tjene penger på å skape kan frata en retten til å skape noe verdiløst mer?» Spørsmålet er som en pil i brystet.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg løp ut og hoppet i havet hver gang (på Gotland).

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Aner ikke. Jeg står bare rett opp og skriver et par tre timer når jeg våkner med hodet fritt og mobilen avslått og jeg ennå ikke har snakket med en sjel.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Mamma. Med sin crazy fantasi og ureddhet, sitt store alvor og sin store humor.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Rim, datteren min. Fordi hun er så nysgjerrig og entusiastisk.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Og dagen varer lenger enn et århundre av Tsjingiz Ajtmatov. Den er tidløs, og helt vidunderlig.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

–  Sa ikke Confucius at det er direkte farlig å lese en bok på feil tid? Akkurat nå baker jeg bare brød og går tur og leker med en ny katt. Men jo jeg har dilla på diktene til Louise Glück for tiden, i en nydelig svensk oversettelse av Stewe Claeson 2021, har dem på nattbordet. Og har lyst til å lese Jacobs stege av Ulitskaja. Og Tor Eystein Øverås bok Å lese en by.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Hmmmm ... da må jeg nesten svare det en dame i ørkenen sa til meg: «Tiden går ikke, tiden kommer.» Jeg synes på en måte det er tid til alt, jeg. En illusjon, kanskje, men det gjør meg rolig. Helt ærlig har jeg lyst til å spise mer kråkeboller. Har bare smakt en, og den var helt fantastisk. En smak jeg aldri hadde kjent før.