Diktsamling om forvitring og avstand, rus og seksualitet og om kjønn og bobler

­

Hva skriver du dikt om?

– Forvitring og avstand, rus og seksualitet, kjønn og bobler, bolignød og innpakningspapir, psykiatri og sanselighet, fortauskanter og menneskelepper, nummenhet og balkongen min, de bilene der nede og statsministeren, og sånne ting som at jeg kanskje skal ha pasta med fløtesaus til lunsj og at jeg tross alt digger å leve.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Alle diktene mine handler om mitt eget liv og samtida, men de begynner ikke med ideer som sådan. 

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Ofte lettere å skrive dikt når man er stein, men jeg skriver prosa også. 

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Kardemommeloven og en ømhet overfor livet. 

Er det et av diktene dine du vil dele (fra din nyeste samling) – og hvorfor nettopp dette diktet?

– Nja, nei, egentlig ikke.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– De fleste diktene i denne samlinga ble slengt ut på nulltid, men andre ganger kan jeg pusle og pirke en del, ja.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– Det jeg er opptatt av er å ha det gøy når jeg skriver, så får resultatet bli som det blir. 

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter - og hvorfor?

– Jeg tror at hvis man tenker mye på å bli en best mulig dikter, så kommer man til å bli en jævlig dårlig dikter. 

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din - og hvorfor?

–  Hun som jobber på polet her nede, for hun syns jeg er så søt.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Naken lunsj» av William Burroughs, for selv om den er en suppete greie, viser den hvor fritt språket kan være og at det bare er å kjøre på og leike seg med det.