Gullgutt: Herman Flesvig fikk publikumsprisen under utdelingen av Gullruten 2022 i Grieghallen. Foto: Bjørnar Morønning / NTB
Barnebok basert på Herman Flesvigs barndom er her: – Kanskje kan noen føle seg mindre alene
«Jeg er visst litt mye. Når jeg ringer på hos kompiser, hører jeg de voksne sukke: Det er Herman igjen».
Slik starter barneboken «Herman: Historier fra en udiagnostisert oppvekst».
Vi får historier om hvordan det er for et barn å leve med et særdeles travelt hode. Når bokstavene skal skrives, kommer de speilvendt. Suttekluten ble en viktig venn, det samme var en samuraistokk.
Og selv om noen av historiene i den ferske boken lokker fram smilet, er det nok sårheten som lyser sterkest.
– Det har vært sterkt å få innblikk i en gutt med et hode hvor alt mulig foregår hele tiden. Spesielt har vel impulskontrollen vært vanskelig å styre. Det har skapt mange hindringer for ham, men etter hvert også en del muligheter, sier Erlend Loe – og legger til:
– Man får jo lyst til å gi ham klem. Men det har jeg tenkt at han skal få slippe. Enn så lenge.
– Utleverende
Lille Herman limer igjen døra til lekehuset i skolegården. Han har en redsel for å sette fingeravtrykk, og han blir lei seg når han sårer andre fordi han ikke tenkte seg om.
Erlend Loe har skrevet barnebok basert på oppveksten til Herman Flesvig. – Man får lyst til å gi ham en klem, sier forfatteren. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Han vil også at de andre skal tenke at han er veldig smart, så han begynner å bære rundt på et leksikon – og han låner «Ringenes Herre» – på engelsk.
– Jeg tror og håper at denne boken vil hjelpe de som føler seg litt utenfor boksen, som kanskje har andre kvaliteter enn det man blir «bedømt» for på skolen. Det viktigste for barn med ulike utfordringer er å bli sett og hørt. Akkurat det håper jeg denne boken kan bidra til, sier Herman Flesvik til NTB.
Om selve boksamarbeidet, sier komikeren, skuespilleren og manusforfatteren:
– Jeg ramset egentlig bare opp en hel haug med hendelser fra oppveksten, og så var det Erlend som sorterte og skrev de ned på en måte som bare han kan. På tross av hvor mye jeg snakket fikk han kortet det ned til få ord, men som allikevel gir en klar betydning og forståelse.
Når Flesvig nå har fått se barneboken ferdig, flankert med fargesterke illustrasjoner, vekker det flere følelser:
– Det er veldig stas og litt skummelt. Det er jo en ganske utleverende bok for min del, og jeg føler meg litt avkledd, men jeg har skjønt på erfarne forfattere at da har jeg gjort noe riktig, sier Flesvig – og omtaler Bård Sletvold Torkildsens illustrasjoner som «helt fantastiske».
– Han har hatt frie tøyer og har virkelig fanget både stemningen og meningen med boken. Jeg er skikkelig fornøyd med resultatet – og ikke minst veldig stolt.
– Alvorlige saker
Om bokprosjektet sier han at håpet er at mange barn der ute kan få glede av den.
Det går fort i dette hodet. Og håpet er at andre med travle hoder skal føle seg sett og forstått, sier Herman Flesvig og Erlend Loe når de slipper barnebok. Utgivelsen er illustrert av Bård Sletvold Torkildsen. Foto: Bonnier
– Selv vokste jeg opp med Emil i Lønneberget, nå kan barna i tillegg få boken «Herman». Den er lettlest, så selv jeg med skrive- og lesevansker kan lese den, framholder han til NTB. Og sier at også voksne er velkommen til å lese boken.
– Jeg håper boken vil hjelpe barn og voksne til en større forståelse om at alle hoder ikke alltid er helt like. Jeg håper også at boken kan få i gang en samtale mellom voksne og barn, og at det plutselig ikke er så merkelig å være litt annerledes.
Loe har verdsatt bokprosjektet, men sier:
– Den største utfordringen har vært å finne et språk og en form som passer til stoffet. Ikke for tungt, men samtidig ikke for lett. For det er alvorlige saker dette.
Sår og fin. Det sier Herman Flesvig om barneboken som er blitt til i samarbeid med Erlend Loe, basert på komikerens oppvekst. Foto: Sebastian Ludvigsen / Tinagent
Også han håper på mange ulike lesere i alle aldre, men føyer til:
– Aller mest håper jeg vel at den finner fram til barn og unge, og også voksne, som har noen av de samme utfordringene som Herman – og kanskje føle seg sett.
– Det vil glede meg stort hvis noen kjenner seg igjen og føler en lettelse av å se Hermans oppvekst beskrevet, og kanskje også føler seg mindre alene, sier Loe avslutningsvis.