– At det også i virkeligheten finnes koplinger mellom popmusikk og kriminalitet, er ikke noe nytt

Hva handler romanen om?

– Tyster er andre krimbok om musikkjournalist og oversetter Robert Vinter. Et lik blir funnet i Akerselva ved Operaen, en ung, lovende artist med management i Bjørvika. Like etter forsvinner Tine, datteren til manageren og Robert Vinters kjæreste. Er det noen sammenheng? Og hvorfor løy Tine om hvor hun var drapskvelden?

Er det noe i deres eget liv eller i samtiden som ga dere idéen om å skrive romanen?

– Ja, helt klart. I Tyster er det sleske managere, rivalisering, kamp om lyttertall på Spotify og et miljø hvor likes og tv-eksponering er målet på suksess og musikken underordnet. Vi befinner oss i den aller mest kommersielle delen av dagens musikkbransje, der jakten på berømmelse betyr liv eller død. I denne boka helt bokstavelig talt.

– At det også i virkeligheten finnes koplinger mellom popmusikk og kriminalitet, er ikke noe nytt – enten det dreier seg om narkotika, vold eller sexforbrytelser. Dessuten bruker vi lokalmiljøet vi begge kommer fra, med en technoklubb i Lillestrøm og en motorsykkelklubb som prøver å etablere seg på Romerike, der vi begge er oppvokst.

Hva er det dere vil formidle til deres lesere med denne romanen?

– Vi ville prøve å skrive en spennende, men realistisk krim om den verdenen vi lever i, med gjenkjennelige personer, miljøer og steder. Robert Vinter er en vanlig fyr, ingen alkoholisert detektiv eller plaget politimann, og de kriminelle i boka er forbrytere av det slaget som faktisk finnes, ikke en gal seriemorder som dreper etter oppskriftene i Espelids blårutete kokebok, eller liknende.

– Vi ville slå et slag for den klassiske krimthrilleren, uten alle overdrivelsene og staffasjen som har preget «nordic noir» den senere tid.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen?

– Ikke skrivesperre akkurat, men det hender at det ikke flyter like lett alltid. Da kan det være lurt å ta en liten pause og gjøre noe helt annet.

– Vi er også heldige som er to i denne skriveprosessen. Står Carina bom fast, kan Tore alltids ta over stafettpinnen og skrive et kapittel eller to, og da er det ofte nok til at Carina får nye ideer om veien videre.

Er det noe spesielt som kjennetegner deres måte å jobbe på?

– Siden vi er to, er det gjerne én av oss som har selve grunnideen til plotet. Så setter vi oss ned sammen og prøver å få mer kjøtt på beinet. Vi ploter boka kanskje 80% først, men det kan skje mye underveis som endrer historien. Når selve skrivingen begynner, bruker vi stafettmetoden, og Carina skriver kanskje et par kapitler før Tore overtar.

– Vi redigerer hverandres tekst hemningsløst, og det kan bli høy temperatur om den ene tar en krapp sving som den andre overhodet ikke ventet. Helt nye og omveltende ideer sender vi hverandre gjerne på e-post, for at medforfatteren kan få sjansen til å fordøye tanken og i ro og mak vurdere om ideen faktisk lar seg gjennomføre.

– Vi liker å overraske hverandre, for hvis vi blir overrasket, blir antagelig leseren også det.

Hvem har inspirert dere til å bli bedre forfattere?

– Andre forfattere! Skal man skrive, er det også viktig å lese. Vi bruker vel faktisk mer tid på å lese andre enn på å skrive selv. Ikke bare konkret research til prosjekter vi er i gang med, men generell lesing. Både innenfor og utenfor vår egen sjanger, både eldre litteratur og samtidslitteratur, norsk og oversatt.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Vi kommer ikke på kun én person – dette er en bok for mange.

Finnes det en bok dere vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Vi har i alle fall en anbefaling til andre som ønsker å skrive skjønnlitteratur. Stephen Kings «On Writing» er fabelaktig, men det finnes en som er enda bedre: «Monkeys With Typewriters» av Scarlett Thomas er noe så sjelden som en seriøs bok om det å skrive, full av kloke betraktninger om litteratur og skrivekunst og kjemisk fri for enkle oppskrifter til hvordan du kan gjøre suksess som forfatter.

– Dette er en sjanger med masse møl, og det finnes kanskje fem bøker i verden det er verdt å lese om kreativ skrivekunst. Dette er en av dem.

Hvilken bok leser dere selv, akkurat nå?

– Vi har nettopp fått den flunkende nye boka til Bjørn Våde i hus, Fra galgebakke til skafott. Dette er en true crime om henrettede nordmenn, dommere og skarprettere. Veldig interessant for de aller fleste og særlig nyttig for oss som trenger ideer til krimfortellinger. Anbefales!

Hva skulle dere ønske dere hadde mer tid til?

– Vi skulle nok begge ønske at det var tid til å skrive alle bøkene vi faktisk har lyst til å skrive. Ideene truer med å sprenge skrivebordsskuffen, og vi måtte ha levd i flere hundre år hvis vi skulle ha rukket over alt sammen.