Karsten Alnæs
Foto

Karsten Alnæs regnes som en av våre viktigste formidlere av norsk historie. Nå har han tatt for seg kongerekka – for dummies. Foto: Jørgen Alnæs

Alnæs gir oss over 1000 års kongehistorie i ny bok

Publisert: 31. oktober 2022 kl 15.51
Oppdatert: 31. oktober 2022 kl 15.51

­Det svarer Karsten Alnæs når han får spørsmålet om hva han håper vi blir sittende igjen med etter å ha lest hans nyeste bok, «Norges konger på 200 sider». Det er en bok som lister opp over 1000 års kongehistorie – i korte trekk.

Reisen går fra Harald Hårfagres samling av Norge til vår egen tids Harald V.

Om researchfasen sier forfatteren:

– Boka bygger selvsagt på kunnskapen jeg har ervervet meg gjennom et langt forfatterskap, som blant annet omfatter bøker om norsk historie, både populære fremstillinger og romaner. Jeg kan nevne «Historien om Norge», «Miraklenes år» om 1814 og «Jeg spenner mine ski» – som blant annet tar for seg skisporten som kongelig arena.

Foto

Hvem var de – og hva har de betydd for landet vårt? Karsten Alnæs ser på over 1000 år med konger i nord – og det gjør han på bare 200 sider. Foto: Kagge

Forfatteren sier at han ikke har skrevet en biografi over kongene, men at han tar for seg de ulike rollene de har hatt gjennom tidene. Først som krigerhøvdinger (Harald Hårfagre), senere som lovgivere (Magnus Lagabøte) og skatteinnkrevere, så som statsbyggere og enevoldskonger (Fredrik III) – og videre som forkjempere av et konstitusjonelt styre etter 1814.

– Jeg tar også for meg den viktige rollen som samlende nasjonalsymbol kongene kom til å spille etter 1905, fortsetter Alnæs.

Overmot

Det er flere konger forfatteren har særlig sympati med, som middelalderkongen Håkon V Magnusson, som kjempet sterkt og forgjeves mot utenlandsk innflytelse. Han skyter inn om andre konger som har gjort inntrykk:

– Kong Christian Fredrik, som samlet nordmennene til et entusiastisk engasjement for en demokratisk institusjon, ja, som faktisk ble mer demokratisk enn han selv ønsket.

– Og jeg må si, selv om jeg i prinsippet er republikaner: Kong Harald V, som har modernisert kongerollen og blitt en vektig talsmann for et mer tolerant og inkluderende samfunn, en forsvarer av minoriteters rettigheter og alle gruppers menneskeverd.

På den andre siden har han også tatt for seg konger som kanskje ikke har satt like mye spor. Christian VII av Danmark og Norge hadde eksempelvis store psykiske utfordringer, og viktige avgjørelser måtte fattes av andre.

– Vi har også de overmodige, slik som krigerkongene Harald Sigurdsson Hardråde og Sigurd Jorsalfare, sier forfatteren. Som legger til at materialet han tok på seg å komprimere, var enormt.

– Det var veldig vanskelig, ja, egentlig umulig, forteller han.

Stor interesse

Alnæs har tatt i bruk forlagenes omfattende norgeshistorie-bøker for å få stoffet riktig under huden. Også bøker skrevet for undervisning på universitet har kommet til nytte.

Og interessen for vår rojale fortid er på topp, noe både forlagenes høstlister, og TV-seriene på strømmetjenestene, vitner om.

Men hvorfor lar vi oss egentlig fascinere av historier om fordums konger? Alnæs tror det handler om at de, på grunn av kilder og fortellinger, blir levende for oss. De speiler sin samtid – og mange av dem levde også ganske så dramatiske og fargerike liv.

Og selv om det til ulike tider har vært ulike rammer for liv, tro og utfoldelse, er det mye i historien om tidligere tiders konger samtidsmennesket kan relatere til.

– Bare tenk på kong Christian Frederik og 1814, og Haakon VII og Den andre verdenskrig, sier Karsten Alnæs avslutningsvis til NTB.