Roman om å håndtere en som er på kjøret, og sitt eget behov for å drikke

­

Hva handler romanen om?

– Det aller mest brennende spørsmålet i romanen er hvordan hovedpersonen Daniel skal makte å leve med at sjelevennen Henriette, som han har barn med og har kjent siden barneskolen, igjen er på kjøret. Et annet brennende problem er hvordan han skal håndtere sitt eget behov for å drikke. Mesteparten av romanen utspiller seg likevel i familien til Daniel. Daniel bor med Martin, og sammen har de ansvar for barna Daniel har fått med Henriette, Jon og Kai, pluss en bonusdatter, lille Liva. Under den hverdagslige tralten ruller og kverner de eksistensielle spørsmålene - og angsten for hvordan det skal gå med Henriette.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Hvor vidt fortellingen har noe med mitt eget liv å gjøre, vil jeg ikke si noe om. Men det er flere ting i samfunnet som har inspirert meg, eller hisset meg opp. For det første har vi hatt en rusdebatt de senere årene, der noen står for en hard linje i ruspolitikken, mens andre ønsker å myke opp, og for eksempel gjøre egen bruk lovlig. Ettersom jeg har lest meg opp på dette, har jeg funnet ut at de som ønsker å gjøre livet lettere for narkomane uten unntak har forskningen på sin side. Og da har jeg ikke engang nevnt ordet "medmenneskelighet". Konklusjonen må bli at når vi kjører en hard linje overfor narkomane, og andre av samfunnets utstøtte, gjør vi det basert på fordommer, og uten rasjonelle grunner. Jeg tror dette henger sammen med en generell vending i samfunnet - en slags forherding. Man kan iblant få følelsen av at livet og politikken handler om å krafse til seg mest mulig til seg selv. Jeg håper "Dragen" er en humanistisk bok i den gode betydningen av ordet, det vil si en bok som fremstiller sine personer som likeverdige med leserne og alle andre mennesker, på tross av deres lyter. Hvis boka har et budskap, så er det så enkelt som det.

Hva vil du formidle til dine lesere med denne romanen?

– Neste gang du ser en stå med heroinknekken i knærne, så tenk: Den personen er like viktig som meg. Og også: For alt jeg vet, kan hen ha levd et like viktig og givende liv som meg selv.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Denne boka har hatt en lang, lang reise. Ganske lenge jobbet jeg med manus som sakprosa, en fortellende bok med innsmett av forskning, a la "Chasing the Scream" av Johann Hari. Men jeg tror, nå som "Dragen" er ferdig, at den ble langt mer slagferdig som en tett roman.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Alle redaktørene jeg har har hatt og alle forfatterne jeg har snakket med, og alle bøkene jeg har lest. Det er lenge siden jeg begynte å drømme om at min neste bok skulle bli bedre enn «Dragen».

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg har skjønt at en del forfattere venter på inspirasjonen. Sånn er ikke jeg. Jeg starter hver morgen, banna bein, og maler på. Derfor må jeg også som regel kaste mesteparten av det jeg skriver. For hver bok jeg gir ut, vil jeg anslå at jeg har skrotet det tidobbelte. I tilfellet med «Dragen» hadde jeg imidlertid en annen erfaring. Jeg skrev hele førsteutkastet, som faktisk var lenger enn boka er nå, i sommerferien, mens vi kjørte omkring i Europa. Jeg satt i passasjersetet med laptopen i fanget, mens samboeren min kjørte. Og baki satt barna.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Den personen - enten pårørende eller selv rusmisbruker - som akkurat nå trenger trøst. Jeg håper virkelig boka kan tjene som en slags trøst, eller i det minste skape følelsen av en type fellesskap.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land» av Dag Solstad. Ikke av andre grunner enn at det er en fantastisk roman.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Bruke havet - Pionertid i norsk fiskeoppdrett» av Erna Osland.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– For å snu på spørsmålet, så skulle jeg ønske jeg var flinkere til å bruke tida jeg hadde på givende ting. Altfor mye tid blir slukt av telefonen, nettsider og intetsigende TV-programmer.