Om et barnebarn som prøver å forstå sin egen morfar, hvorfor han ble nazist og hvilke konsekvenser dette fikk

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om arven etter andre verdenskrig og livet til min bestefar som ble NS-frontkjemper tidlig i 20-åra. Om et barnebarn som prøver å forstå sin egen morfar, hvorfor han ble nazist og hvilke konsekvenser dette fikk for ettertiden frem til i dag.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Romanen baserer seg på min egen morfar som var NS-medlem og frontkjemper. Da jeg flyttet hjem igjen til Bryne, etter å ha bodd lenge i Oslo, hadde jeg behov for å forstå mer av mitt opphav, hvor jeg kom ifra, og hva slags ringvirkninger denne delen av familiehistorien hadde fått, og hvorvidt jeg bar videre noe av dette, om jeg kunne løsrive meg fra denne arven.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Det tar flere generasjoner å bearbeide krigen, og det kan være frigjørende å vite mer om ting som lenge lenge har blitt dekket til.

– At sannheten til slutt vil komme fram, at det kan gjøre vondt, men at det lar seg håndtere. At det kan være viktig å undersøke hva som skjedde med tidligere generasjoner for å komme seg videre i eget liv, at det er viktig å forstå sin egen historie, og at krigen – dessverre – fremdeles er relevant for oss i dag.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg har ikke hatt skrivesperre, men å sette seg inn i krigshistorien og livet på Østfronten, og løfte opp vanskelige tema fra egen historie, har vært krevende. Så har jeg da også brukt fem år på å skrive denne boka.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Vanligvis prøver jeg å være så intuitiv som mulig og tenke minst mulig for å beholde skrivegløden og kontakten med språkgleden. Med dette prosjektet måtte jeg samtidig bli veldig systematisk, siden jeg måtte skrive om ting jeg fant i arkiver og andre kilder, historiebøker, samt en researchtur til Russland der bestefaren min hadde vært ved fronten.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Herta Müllers litteratur.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Bjørn Westlie. Fordi jeg nettopp har lest boka hans, Fars krig, og har forstått av vi har brukt en del liknende innganger til stoffet. Men han er barn av en frontkjemper og jeg er barnebarn, hva har det å si for måten vi skriver på?

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Kan jeg anbefale en roman jeg ennå ikke har lest, men tenkt å lese? Oksana Zabusjko – The museum of abandoned secrets. En 760 siders murstein om Ukrainas historie i det 20. århundre, som jeg tror er usedvanlig relevant i dag.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– James Rebanks – Sauebondens liv og Livet på landet.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Det meste?