Vil vise at å godta tingenes tilstand generelt sett er en ganske dårlig taktikk

Hva handler romanen om?

– «Tiden vil ha et annet bilde» handler om fire venner i tyveårene. Historiene finner sted mellom 2016 og 2006.

– Dette er ti år hvor samfunnet endrer seg drastisk, fra en tid hvor dekning på hytta var utenkelig til å bli forferdet om vi ikke kan «koble på». Det er store klima- og miljøforandringer, økonomisk krakk og teknologisk revolusjon, som blant annet fører til Brexit og til slutt, valget av Donald Trump.

– Dette er deres ungdomstid og de må til enhver tid rejustere seg i henhold til endringene, samtidig som de også skal «bli og være seg selv» gjennom sine politiske overbevisninger og meninger.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– 2006-2016 er min ungdomstid, og politiske og historiske hendelser fra denne tiden rammer inn hele fortellingen. Jeg liker romaner som ønsker å gå i dialog med sin egen tid, som Ali Smiths årstidskvartett, Jonathan Coes trilogi om Storbritannia fra slutten av 70-tallet til tiden rundt Brexit, eller Don DeLillos «White Noise». Jeg vil lese bøker som er mer enn bare god historie. Litteraturen skal være engasjert, og gjerne politisk på ulike måter.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– At det å godta tingenes tilstand generelt sett er en ganske dårlig taktikk. Det kan nok hende at man blir lykkeligere av å godta at man ikke kan kontrollere eller ha makt over alt som foregår rundt seg, men det betyr ikke at man ikke skal være kritisk. Karakterene i boka er klar over dette, og det fører nok til et tidvis kynisk og pessimistisk syn på omverdenen og deres rolle i den.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Denne boka ble skrevet mellom slagene, mellom jobb og studier, reiser og flytting. Boka ble til i fire ulike leiligheter, så svaret er vel at det ikke har vært rom for skrivesperre. Jeg har laget tid for å skrive, og da har jeg utnyttet den tiden, om det så bare ble noen avsnitt eller deler av en dialog.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg liker å jobbe på morgenen, og når jeg jobber, så jobber jeg. Jeg er ikke typen som skriver hver dag, men kan være virkelig effektiv når jeg først kommer i gang. Og så liker jeg å spille ut alle scenene i hodet mitt som en film. Jeg trenger å se hvordan karakterene beveger hendene sine, hvordan de gestikulerer eller hvordan kroppen rører på seg når de snakker.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– De gamle mestere E. M. Forster, Virginia Woolf, Evelyn Waugh og Vladimir Nabokov, og levende legender som Don DeLillo og Lorrie Moore.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg har lest mye og skrevet historier i ulike former hele livet (jeg er av typen som snakker veldig mye med meg selv), så at det endelig ble en bok er nok en naturlig utvikling av noe jeg alltid har holdt på med.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Veilederen min fra da jeg skrev masteroppgaven. Han er en av de mest kunnskapsrike personene jeg kjenner.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Waterlog» av Roger Deakin.

– Deakin brukte et år på å kjøre rundt i Storbritannia for å bade hvor han kunne, i sjøen, i elver og innsjøer. Han skriver om denne reisen på en utrolig avslappet måte, men også med den aller største respekt. Han uttrykker en ærefrykt i møte med vannet og naturen som jeg tror vi alle har godt av å tenke litt over.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Leser alltid mange bøker samtid. Nå avslutter jeg årstidskvartetten til Ali Smith med boka «Sommer». Leser «The Sea, the sea» av Iris Murdoch og en rekke bøker om kunstig intelligens.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Lese, skrive og gå på fjellet.