Verdens nordligste minibibliotek
– Den har allerede skapt stort engasjement i lokalbefolkninga, sier Skollenborg til KulturPlot.
Foreningen Les! sendte i sommer startpakke til Nordkapp kommune med bøker til den vernede telefonkiosken med adresse Storgata 2, mellom rådhuset og kirken. Den er nå innredet med hyller. Det har tatt sin tid. Ikke på grunn av korona, men været.
I 2016 gikk summetonen over hele landet, men nå summer det av leseglede i nord. Det finnes åtte vernede telefonkiosker i Finnmark. Nesten alle befinner seg på Hurtigrutens stoppesteder.
Tromsø med tre, Hammerfest, Vardø, Vadsø og Tana med én hver. Én av de to samiske lesekioskene ble offisielt åpnet i Tromsø i september av Johan Matteus Triumf, fagleder i kulturseksjonen hos Sametinget.
De minst lønnsomme kioskene ble tatt først, deretter fulgte de nordligste. Det skjedde den 15. august 2016. De nordligste lesekioskene har både flere muligheter og utfordringer enn de øvrige. Hurtigrutepassasjerer er en mulighet, mens vær og vind er en utfordring.
Det fantes 6000 telefonkiosker i alt før de fleste ble fjernet. Alle unntatt 100, som ble erklært bevaringsverdige av Riksantikvaren. 86 år etter at den første røde telefonkiosken ble plassert på Akershuskaia, ble den første av 100 lesekiosker innviet på Solli Plass i Oslo i fjor. Den første telefonkiosken var tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting fra Bergen, en mann opptatt av funksjonalisme.
Kjøllefjord først ute
Kjøllefjord var først ute med bok-kiosk etter mønster fra Kjelsås-kiosken i Oslo. Utenfor Nordkyn Bok og Papir i Kjøllefjord, bare en halv time med Hurtigruten fra Nordkapp kommune, åpnet innehaver Gøril Søndrol verdens nordligste lesekiosk i 2018.
Telefonkiosken hadde ligget lagret i mange år utenfor Foldalbruket, det nedlagte fiskemottaket som ble fredet av Riksantikvaren den 8. april 1994. Bokhandler Søndrol syntes den burde komme til heder og verdighet igjen. Etter tips om Kjelsåskiosken, Telemuseets test-utlån i Oslo, fylte hun kiosken med bøker.
Åpner man døren får man øye på en sittebenk i den lille kiosken. Her kan turister og lokale sette seg ned med en bok.
Lokale krefter fikk mini-biblioteket i stand. Nordkyn Kraftlag sto for restaureringen i samarbeid med Telemuseet, og lesekiosken er et samarbeid mellom bokhandelen og Kjøllefjord Kystlag. Bokkiosken er bokhandler Gøril Søndrols gave til lokalsamfunnet og en oppmerksomhet til Helen Foss, daglig leder i den uavhengige kjeden Fri Bokhandel, som bokhandelen i Kjøllefjord er en del av.
«Her resirkulerer vi gode leseopplevelser. Ta en bok som har betydd noe for en annen. Gi en bok som har berørt deg og som du gjerne vil at andre skal lese», står det på en plakat i bokkiosken.
Hvem betaler?
Det er Sparebankstiftelsen og Foreningen !les som bidrar med midler til oppstart og vedlikehold. Nord i landet er det bare 10-11 kiosker som er omfattet av avtalen med Telenor, og dette firmaet har ikke mulighet til å dekke de tre nordligste fylkene. De er derfor avhengig av å gjøre lokale avtaler. Foreningen ønsker å synliggjøre litteraturen, gjøre den lett tilgjengelig og de vil at kioskene skal skape litterær aktivitet.
André Støylen fra DnB uttaler at de trenger en lokal samarbeidspartner, en som kan sørge for å passe på kiosken og rydde den med jevne mellomrom.
– I de fleste tilfeller vil dette være det lokale biblioteket, men det kan også være en organisasjon eller engasjert privatperson, sier han.
Kjøllefjordkiosken, som er privat, har benk og hyller.
– Vil slik oppussing dekkes av DnB?
– Vi dekker istandsetting, om nødvendig, og standard innredning. Det er ikke sitteplass i den som nå er utarbeidet. Kostnader til løpende vedlikehold vil også bli dekket.
– Været og mørketida er utfordrende i nord, vil belysning i kiosken dekkes?
– Når det gjelder strøm, varierer det. Noen kiosker har innlagt strøm, med ulike lokale løsninger for tilknytning. Dersom det er et eget strømabonnement, dekker vi det. Men vi har ikke budsjettert med å legge inn strøm der det ikke finnes i dag.
– Hva er en kiosk-fadders oppgaver?
– Det man primært trenger en lokal samarbeidspartner til, er regelmessig opprydding og påfyll i kiosken, slik at den fremstår ryddig og med attraktive bøker. Det fyller seg fort opp med ting som ikke er så interessant for andre, så mye av jobben er også å tømme og kaste.
Bokbyttekiosker handler om å bygge opp et nytt felles innhold og identitet for de 100 gjenværende kioskene som er vernet.
Her vil kanskje de lokale se den unike muligheten på grunn av de hundretusener besøkende til Nordkapp-platået årlig og utstyre kioskene med bøker på tysk, spansk, kinesisk og engelsk – i tillegg til norsk og samisk.
– Kan man levere bøkene et annet sted?
– For alle kioskene gjelder det at hvem som helst kan hente en bok – eller legge igjen en bok som de ønsker å dele med andre. Ellers er det selvsagt helt ok i alle kiosker å ta en bok ett sted og levere et annet (eller også å beholde boken). Og man må gjerne legge igjen bøker på andre språk enn norsk, svarer André Støylen.
Foreningen !les var til stede da den første av 100 lesekiosker ble innviet i Oslo i fjor.
– Dere forenkler prosessen ved å bidra med en bokpakke til hver kiosk?
– Ja, det stemmer. Hver fadder får tilsendt seks esker med et utvalg av sjangre og til ulike målgrupper. Tre esker med barne- og ungdomsbøker og tre esker med voksen litteratur. Det er cirka 250 bøker totalt. Hvilke bøker – og hvor mange – varierer etter hva vi har å plukke fra, forteller prosjektleder Vibeke Røgler i Foreningen !les.
De mottar også bøker fra forlag og esker med bøker som folk har donert. Til de to samiske lesekioskene kjøpte de inn samiske bøker.
– Selv om vi mottar en stor mengde leseeksemplarer fra forlagene hvert år, blir ikke disse brukt videre i Lesekioskene. Forfattere og forlag har ingen inntekter på disse eksemplarene, så da er det ikke riktig at disse skal spres videre.
Det var Riksantikvaren, Telenor og Telemuseet som sammen utarbeidet en plan for bevaring av de røde kioskene. Forslagene som kom inn i årene som fulgte har vært mange, og kiosker har vært benyttet til alt fra byttekiosker for leker til dusj og disco. Det sistnevnte dog ikke i Norge.
– Telefonkiosken er et kulturminne i Norge, og med kulturminne menes fysiske spor etter menneskers liv og virke. Telefonkiosken er verneverdig både som følge av den unike arkitektoniske utformingen og for hva den har betydd for folk, forteller Laila Andersen, tidligere fagansvarlig for Telenor kulturarv og avdelingsleder for Teknisk Museum.
Verdens nordligste telefonkiosk, Honningsvåg-kiosken, var en av de siste telefonkioskene som mistet summetonen. Reisende kan ta med en bok på reisen, kvitte seg med den underveis, bytte ut, donere bort og rett og slett ta en telefonkiosksafari med Hurtigruten.
Troms og Finnmarks åtte mini-biblioteker:
- Turistvegen 3, 9020 Tromsdalen
- Dampskipskaia, Kaigata 1, 9008 Tromsø
- Dampskipskaia, Kaigata 1, 9008 Tromsø
- Hurtigrutekaia, Sjøgata 4, Hammerfest
- Rådhusplassen, Storgata 2, Honningsvåg
- Rådhusveien 2, Tana
- Telehuset, W. Andersens gate 1, Vadsø
- Narvesenkiosk, Strandgaten 28, Vardø