Tar for seg en litt langtekkelig vei ut av skapet

Hva handler romanen om?

– Romanen handler om den litt følelsesmessig avstumpa Theodor Wolden, som ser tilbake på tiden som ung student da han traff og ble kjent med Ulrik. Derifra følger vi vennskapet deres etter hvert som det utvikler seg, samtidig som Theodor blir tvunget til å ta et oppgjør med egen legning.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Historien tar blant annet for seg Theodors litt langtekkelige vei ut av skapet, noe jeg følte at jeg var nokså kompetent til å skrive, ettersom jeg har vært gjennom en tilsvarende prosess med å komme ut.

– I tillegg studerer Theodor psykologi ved universitetet gjennom historien; et miljø jeg også har vært tett på i flere år. Grunnen til det var at jeg i alle fall delvis ønsket å skildre en tid og et sted som resonerte med mine egne erfaringer. Utover det var jeg riktignok ikke så veldig opptatt av å skrive veldig tett på eget liv, og jeg fokuserte mest på å gjøre Theodor og de rundt han til selvstendige karakter, uavhengig av min egen personlige historie.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg antar jeg ikke var så interessert i å formidle noe spesielt, utover Theodors spesifikke historie. Men jeg antar det er mulig å lese ut av det et slags generelt inntrykk av hvordan det kan være å komme ut av skapet.

– Så ønsket jeg også bare å fange et glimt av hvordan livet som student var i tidlig 20-årene, på tidlig 2010-tallet i Oslo.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg var overraskende lite plaget av skrivesperre mens jeg skrev, men jeg sleit allikevel med å få historien til å bli slik jeg ønsket at den skulle være.

– Opprinnelig skrev jeg i presens, og det var først da jeg skjønte at det var problemet at noe virkelig løsnet. Jeg innså at å skrive historien retrospektivt, med en forteller som ser tilbake på tidligere hendelser, passet denne typen fortelling mye bedre. Men prosessen med å skrive om alle verbene fra presens til preteritum var ganske tung.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg bruker som regel veldig lang tid på førsteutkastet av et manus, mens redigeringen går fort. Litt av grunnen er at jeg synes førsteutkast er litt skumle – da vet jeg liksom ikke om jeg har en historie det funker å fortelle.

– Utover det går mye tid til å stirre i veggen og tenke ut hvordan jeg skal få ulike setninger til å klinge som jeg vil.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Det er nok ganske mange folk i livet mitt, på ganske ulike måter. Men forfattere som definitivt har inspirert meg til å utvikle språket og stilen min, er Donna Tartt, J. D. Salinger og F. Scott Fitzgerald, blant annet.

Hvis debutant: Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg kan ikke egentlig huske en tid før jeg ønsket å bli forfatter. Historien som går igjen i familien, er at jeg lærte meg alfabetet da jeg var fire og fylte masse kladdebøker med bokstaver. Siden har jeg visst vært ganske insisterende på at det er det jeg vil bli. Merkeligere er det at jeg faktisk klarte det.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Norsklæreren min på ungdomsskolen, Kari! Jeg pleide å skrive noveller på fritiden som hun rettet og ga tilbakemeldinger på. Hun oppmuntret meg generelt til å skrive på en tid hvor jeg ellers ikke hadde så mye interesse av det.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Never Let Me Go» av Kazuo Ishiguro. Veldig lettlest og enkel historie, som samtidig stiller enorme spørsmål om hva et menneskeliv innebærer. Og så er den helt ufattelig trist – jeg gråter sjelden av bøker, men akkurat den knakk meg på en eller annen måte.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «The Goldfinch» av Donna Tartt. Jeg har vært litt redd for å starte på den siden den er så usannsynlig svær, men nå har jeg kommet et godt stykke inn og er ganske invester.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg skulle definitivt ønske jeg hadde mer tid til turer i fjellet, men året har dessverre et begrenset antall helger.