Svenskenes ferd mot makt-toppen i bokbransjen
ANALYSE | Det var enklere for vel 20 år siden. Da var det ikke tvil om hvem som hadde størst makt i bokbransjen. Det var forlagssjefene William Nygaard i Aschehoug og Geir Mork i Gyldendal.
De var bokbransjens Knoll og Tott, to parhester som konkurrerte der det var tjenlig og samarbeidet der det var mest lønnsomt. Med sine bakgrunner og kompetanse dekket de også spennvidden i bransjen – fra børs til katedral, fra tradisjon til fornyelse.
I dag er det ikke like enkelt å tegne maktkartet i bransjen. Vi har snakket med en del sentrale personer samt med andre som ser bransjen utenfra.
Om noen skal plasseres på toppen i bokbransjens maktpyramide, er det Tom Harald Jensen i Cappelen Damm. Men det spørs om han sitter på overtid.
Han leder landets største forlag, var inntil nylig leder i styret for Forleggerforeningen, har ved flere anledninger stått fram som strateg for bransjen og har over 30 års erfaring fra bøkenes verden. Han har utviklet Damm fra å være en nisjeutgiver, fusjonert Damm med Cappelen og har de siste årene kjørt fram Storytel som den ledende aktøren i det voksende strømmemarkedet.
Jensen den mektige
Det gir mening å hevde at Gyldendal er landets ledende forlagsmiljø, i alle fall har de posisjonen til å kunne bli det. Derfor må konsernsjef John Tørres Thuv plasseres høyt på listen. Han holder riktignok lav profil utad. Det er han vant med, for han kommer fra bokhandlerkjeden Ark. Det er forlagene, ikke bokhandlerne som er bransjens ledende representanter.
Bokhandlerkjedene skaffet seg riktignok så stor makt for et par tiår siden, at de store forlagene fordelte dem mellom seg for å beholde kontrollen over bok-krona.
Must-familien
Gyldendal er et børsnotert selskap. Erik Must har vært største eier i en årrekke og har i de seinere årene kjøpt seg opp til en eierandel på 85 prosent. Via posisjonen som styreleder i Gyldendal, som han har hatt i en årrekke, kjenner Must bokbransjen ut og inn.
Must er blitt 78 år og har overlatt styrelederposisjonen til sin datter, Trine Must. Det er hun som i samarbeid med sin bror, Erik Christian Must, og under overoppsyn av sin far, forvalter familieselskapets milliardverdier.
Gyldendal kjøpte nylig 50 prosent av Forlagssentralen fra Aschehoug. Det er et tydelig signal på at Must-familien har et langsiktig mål med sitt eierskap i Gyldendal.
Trygve Hegnar startet i 2003 med å kjøpe seg opp i Gyldendal. Han oppnådde en eierandel på 30,2 prosent. Men Erik Must nektet å ta ham inn i styret. I 2009 ga Hegnar opp maktkampen og solgte aksjene sine til Must. Han satt igjen med en gevinst på 70 millioner. Ikke dårlig på fem års eierskap. Men det viktigste for Must var å skaffe seg full kontroll over Gyldendal. Det fikk koste dét det kostet.
I 2025 skal Gyldendal feire sitt 100 års jubileum. Det vil de gjerne gjøre fra posisjonen som det største og mektigste forlaget i Norge. Da må Must-familien belage seg på å fusjonere med en annen forlagsgruppering eller gjøre et betydelig oppkjøp. Blir Gyldendal sittende med hendene i fanget, kan Bonnier bli den dominerende eieren i norsk bokbransje.
Det vil være et skår i gleden å feire 100 år siden løsrivelsen fra danske Gyldendal om det er svenske Bonnier som er blitt den største aktøren i norsk bokbransje.
Bonnier i angrepsposisjon
For svenske Bonnier eier nå 50 prosent av Cappelen Damm og 70 prosent av Strawberry Publishing. Strawberry har ambisjoner om vekst. Alt taler for at de på sikt også vil samordne sitt eierskap i disse selskapene. Det betyr at de må kjøpe ut Egmont som eier femti prosent av Cappelen Damm og slå sammen de to forlagene.
Håkan Rudels er administrerende direktør i Bonnier Books. Fordi han vil være sentral i en strategi som kan snu opp ned på mye i norsk forlagsbransje, hører han med på listen over de mektige. Det gjør også administrerende direktør i Strawberry, Alexander Even Henriksen, som har fått oppgaven med å få Strawberry til å vokse både i Norge, Sverige og Danmark. Han har liten tid. Selv sier han til VG at det ligger i Strawberrys dna å utfordre og fornye bokbransjen.
Før han overtok som toppleder i Strawberry, jobbet han 12 år som direktør i Gyldendal med strategi og innovasjon som hovedoppgave.
«Det er ikke utenkelig at Henriksen, med velsignelse fra Håkan Rudels, vil opptre på en måte som undergraver dagens bransjeavtale med fastpris på bøker»
Henriksen vet hvordan de tenker i Gyldendal. Det er sannsynligvis dem han vil være mest opptatt av å vise musklene sine til. Han kan komme til å bli en av de mektigste i norsk bokbransje om det går som Bonnier drømmer om.
Det er ikke utenkelig at Henriksen, med velsignelse fra Håkan Rudels, vil opptre på en måte som undergraver dagens bransjeavtale med fastpris på bøker. Blir det rødgrønt flertall ved valget til høsten, har de varslet en lov om fast bokpris. Det er ikke gitt at dette er en utvikling Bonnier ønsker seg. I så fall vil de bryte med fastprisavtalen før sommeren. Skjer det, blir det vanskeligere å få innført en lov om faste bokpriser. Det blir omtrent som å forøke å få kaviaren inn i tuben igjen.
Tom Harald Jensen fyller snart 68 år. Om Bonnier og Egmont raskt blir enige om at Bonnier skal få overta Cappelen Damm, kan Jensen få som sin siste store oppgave å fusjonere Strawberry og Cappelen Damm. Det er mer sannsynlig at Henriksen får utfordringen.
Jensen er ved slutten av karrieren og det vil ikke være noe nederlag å måtte vike plassen for Henriksen.
Aschehoug på stedet hvil
Mads Nygaard hører også med på maktlisten fordi Aschehoug fortsatt har en sterk posisjon. Det stilles imidlertid spørsmål ved om forlaget er blitt for avhengig av at bøker fra Jo Nesbø selger som hakka møkk.
Aschehoug eier Norli-kjeden sammen med NorgesGruppen. Det er en allianse de kan ha nytte av framover.
Amazon lusker i buskene. Det snakkes om at de vil prøve seg på det norske markedet via Sverige fra høsten av. Er det noen som kan ta opp konkurransen med dem, er det Norli-kjeden.
Vigmostad & Bjørke
Arno Vigmostad og Anstein Bjørke startet Fagbokforlaget i 1990 og har siden bygget ut Vigmostad og Bjørke til et betydelig forlag. Som konsern er det nå større enn Aschehoug. De har makt fordi de står utenfor Forleggerforeningen og kan vurdere fritt om de ser seg tjent med dagens fastpris-struktur.
Vigmostad og Bjørke har ikke den samme sterke litterære posisjonen som Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm. De har imidlertid i tre tiår vist at de forstår seg på lønnsom forlagsdrift. De kan klare seg godt, både med og uten fast bokpris.
Men det er andre som også har makt i bokbransjen. De har vi også sett nærmere på.