– Den saken slipper meg aldri helt
En dag slo det forfatteren at det har skjedd så mye de siste tjue årene at et uavhengig påbyggings-bind til den såkalte Hundreårstrilogien var på sin plass.
Og nå er «2020 Post festum» her, en roman hvor Varg Veum manøvrer seg gjennom et moderne landskap, der Oljealderen ligger badet i solnedgang. Miljøkamp, fundamentalisme og det mørke nettet er stikkord.
I likhet med bøkene i den populære trilogien, så er det også gjort plass til familiedrama i skikkelig krønike-stil.
Og den som kjenner Staalesen, vet at han sjelden klarer å la krimelementene ligge.
– Denne gangen ble det mysteriet om Isdalskvinnen som fikk utgjøre krimmotoren, sier forfatteren til NTB. Og forteller at saken har interessert ham helt siden nyhetsoppslagene begynte å komme i november 1970. En kvinne ble funnet død i Isdalen utenfor Bergen, en kvinne som fortsatt ikke er identifisert. Men Staalesen drister seg til å skissere en løsning på gåten i sin nye bok.
Forfatteren, som understreker at det på alle måter er en roman han har skrevet, forteller at han likevel har bygget bokens teori på alt som finnes av tilgjengelig fakta og spor i saken. BBC- og NRK sin podkast om Isdalskvinnen har vært nyttig, det samme har utdypende bøker.
– Med alt som har skjedd innenfor DNA-teknologi: La oss håpe saken blir løst i virkeligheten også til slutt. Det er bevart biologisk materiale, og da er det lov å håpe på en DNA-match med en slektning en eller annen gang, sier forfatteren. Som bor en knapt ti minutter lang spasertur unna den umerkede graven.
– Jeg stopper ofte på denne kirkegården der hun ligger, og graven hennes ligger slik til at man har utsikt rett inn i Isdalen.
– Nei, den saken slipper meg aldri helt, sier forfatteren.
– Vil være hensynsfull
De siste tjue årene i menneskehetens historie omfatter også grufull terror, og Staalesen viker ikke unna verken 11. september 2001 – eller 22. juli 2011. Bokomslaget viser en situasjon de aller fleste av oss fortsatt har mareritt om. Et par ungdommer lister seg rundt i skogkledd terreng.
– Det er med stor respekt for alle som ble rammet at jeg nærmet meg 22. juli, og jeg håper leseren vil oppleve at jeg har gått inn i dette på en hensynsfull måte. Men man kan ikke skrive om samtiden uten å komme inn på terroren som rammet oss så hardt. 22. juli er på mange måter denne romanens mørke, bankende hjerte, sier forfatteren. Som mener romanen også kan leses som et varsku – om at høyreekstreme krefter slett ikke sover.
Forfatteren kunne heller ikke styre unna koronapandemien da han skulle skrive om Varg Veums samtidsliv. Både munnbind og karantenehotell måtte med, slår han fast.
– For meg som forfatter ble koronanedstengingen en tid med fordypning Jeg tror ikke denne romanen ville vært ferdig før en gang uti 2022 om det ikke var for avlyste arrangementer – og lite reisevirksomhet.
Skjerper blikket
Staalesen lar oss også få bore i en familiehistorie som rommer hevn og svik i denne nye romanen.
– Det er jo dette jeg er trent til, å få mange ulike biter til å passe sammen. Og på samme måte som da jeg skrev trilogien, så bladde jeg meg fram gjennom årene og tar inn historiske hendelser, side om side med oppdiktede personer.
Staalesen kaller «2020 Post Festum» en kollektivroman, der man kan lese enkeltkapitler omtrent som noveller. Samtidig er det en rød tråd som binder det hele sammen, og som også henger sammen med bøkene «1900 Morgenrød», «1950 High noon» og «1999 Aftensang» (1997-2000).
– Gøy er det at noen av mine trofaste lesere har gitt seg i kast med de tre opprinnelses-bøkene igjen, slik at de er godt forberedt på «2020 Post festum», sier forfatteren. Som opplevde en sjelden suksess med de nevnte bøkene, som også er utgitt i både Frankrike og Danmark – og som stadig kommer i nye opplag her på berget.
Noen spesiell hemmelighet når det kommer til hvordan fenge leseren, har han imidlertid ikke.
– Jeg skriver ganske enkelt fordi jeg vil gi folk fortellinger som griper dem. Dersom noen føler at «2020 Post festum» er en bok som angår dem, med personer de blir opptatt av, blir jeg veldig glad.