– Sorg og frihet ved et brudd er mangefasettert når det er barn i bildet

Hva handler romanen om?

– Fire kvinner i et hus i skogen. Tre av kvinnene kommer rett fra samlivsbrudd, en har med sin lille sønn, Nelly, hovedpersonen, har med sin fem år gamle datter.

– I løpet av noen korte sommeruker deler de mat, vin, erfaringer og frustrasjoner om menn og samliv. Og de koker egg. Nelly verner kjærlig om den lille jenta si, men blikket hennes rommer også skyld, skam og forhåpninger om at jenta en dag skal forstå at hun forlot faren henne.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Egne erfaringer er utgangspunktet. Jeg er skilt og kjenner hvert sekund på skyldfølelsen overfor barna. Nettopp dette er Nellys desperasjon. Redselen for å miste datteren. Men ingenting i romanen har hendt i virkeligheten, her er erfaringer omgjort, strukket i, vendt og vridd. Jeg søker og forsker i disse erfaringene ved å sette dem inn i andre personer og settinger.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– At sorg og frihet ved et brudd er mangefasettert når det er barn i bildet. At voksne ikke kan forvente å få kontroll på hvordan barna skal føle rundt et brudd, uansett gode intensjoner. At hendelser som inntreffer, lever sitt eget liv i alle de berører.

– At Nelly synes egg er best med koketid på 3,18, gitt at det er lagt i kaldt vann, og helst romtemperert. Men, romanen utforsker, den gir ingen svar. Det fins jo ingen svar i verden. Alle sannheter må bare få eksistere samtidig.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Sperre og sperre, jeg vegrer meg for å bruke det ordet. Men det er ikke alltid jeg har tilgang til det som er nødvendig for at det skal komme noe godt. Egentlig er det viten om at det er mulig å få tilgang, som driver meg videre. Men det kan være all mulig inspirasjon som utløser tilgangen. Som gjør at jeg enten faller til ro, eller blir gira.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– De to første romanene har jeg skrevet fragmentert, og satt sammen underveis, som levende collager helt til jeg sa ferdig. Det krever mye redigering. Men er morsomt, for da er alt åpent hele veien, det kan ta så mange retninger. For tiden holder jeg på med en tekst som til nå har kommet ut kronologisk. Så metoder kan tydeligvis endre seg.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Hver eneste gode setning jeg leser.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Da jeg våget å sette av tid til å skrive. Det er 11 år siden. Men drømmen om det har nok noen få hørt meg uttale lenge før det.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Fedre og mødre som er skilt – de forstår desperasjonen. Tove Ditlefsen – jeg ville håpet at hun skulle si at den er ekte. Nick Cave – syng en av de korte kapitlene, vær så snill, og Woody Allen – jeg liker blikket hans på verden.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Bare en? Det er umulig. Men Inger Christensens sonettekrans «Sommerfugledalen».

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Akkurat ferdig med nydelige «Vekstsesonger» av Kristian S. Hæggernes, nå er det Ferrantes «Dei vaksnes løgnaktige liv», Stig Aasviks «Tøyenparken», og Ali Smiths «Vinter». Jeg er opprømt over alle tre, faktisk.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Danse.