Skarp samtidspenn på ferde igjen

Marit Eikemo har tenkt en god stund på hva dette fellesskapet er for noe, og nå har hun undersøkt tematikken nærmere i bokform, med romanen «Team Tuva».

Her er det ikke hovedpersonen Tuva selv som forteller. I stedet «rulles hun ut» gjennom møter med de ovennevnte, i tillegg til at hun også møter en prest, en advokat, en bankrådgiver og en psykolog.

– Gjennom disse møtene stiller jeg spørsmål om hvordan vi i relasjoner påvirker og blir påvirket av hverandre, og det at alle har sin egen historie med inn i relasjonen. Hva er det som gjør oss ansvarlige for hverandre, både på institusjonsnivå og på det personlige planet?

Alle hjelperne i boka blir skyflet litt ut av rollene sine i møte med Tuva. Vi kan vel si at hun i spennet mellom å ha mye oppdrift, og å være totalt hjelpeløs, er en person som setter ting i bevegelse.

For forfatteren selv ble Tuva et lyspunkt i en koronasyk tilværelse.

– Jeg ble koronasyk i november 2020, og etterpå kom en periode der jeg følte meg ganske slapp, ja, det tok tid å bli helt seg selv igjen, sier Eikemo. Som synes hjemmekontoret ble gull verdt i tiden etterpå, med mindre reising og med mulighet for å ta seg små pauser ved behov.

– Og så var det fint med Tuva, det å skrive om henne ble overskuddspreget. Sånn sett ble hun min «hjelper» også, noe som ga energi, fortsetter Eikemo til NTB.

Kommer inn med hele seg

I den ferske romanen lar hun altså hovedpersonen tre fram gjennom møtene hun har med andre.

– Jeg ville vise at fellesskapene finnes – kanskje på andre måter enn vi vanligvis tenker over, og vi har innvirkning på flere folk enn vi kanskje tror.

– Om vi ser legen «bare» som lege, og advokaten «bare» som advokat, kan profesjon og rolle komme litt i veien for mennesket. Det er jo interessant at vi har ulike sider vi spiller ut i ulike sammenhenger, men det som gjorde Tuva morsom å jobbe med, er at hun kommer inn med hele seg, fortsetter forfatteren. Som har vært opptatt av dette med roller og ansvarsforhold helt siden førsteromanen «Mellom oss sagt». Der var det en saksbehandler i Nav som drev handlingen fremover.

Marit Eikemo liker nemlig å plassere sine karakterer i situasjoner der de møter folk de ellers ikke ville møtt, for eksempel på Nav, på husvisninger og gjennom finn.no-transaksjoner. Hun sier om det hun liker å forske i:

– Hvilken informasjon, og hvilke fortellinger, gir vi hverandre? Hvilke situasjoner og hvilke former for intimitet oppstår i slike møter?

Stor gjenkjennelighet

Noen ganger blir det riktig morsomt. Som når Tuva innledningsvis møter en prest når moren hennes har gått bort. Det oppstår noe som nærmer seg komikk i det store spriket mellom Tuva og broren sin opplevelse av hvem moren var. Og hvilken musikk de finner passende å spille i begravelsen hennes.

Så sies det da også ofte om Eikemo at hun bedriver skarp og humoristisk samfunnsanalyse med sine romaner.

– Jeg tenker ikke så mye på det å være morsom eller samfunnskritisk når jeg skriver. Jeg prøver bare å forstå noe av den tiden vi lever i, og samtidig si noe allment om det å være et menneske. Jeg bruker det jeg har, egne erfaringer, observasjoner, andres fortellinger og alminnelig research. Som jeg så kombinerer med ren og skjær diktning, sier forfatteren – også kjent for å skape stor gjenkjennelighet med sine fortellinger som ofte skildrer helt basale menneskelige forhold.

– Jeg blir veldig glad for tilbakemeldinger som går på at bøkene mine ga leseren mye å tenke på. Videre håper jeg «Team Tuva» kan få folk til å føle godhet for disse karakterene som alle halter litt – hver på sitt vis. Som folk flest gjør.