– Romanen er fri for vold og gørr, og tar i stedet for seg valgenes betydning

Hva handler romanen om?

– Et grotesk funn i en fryser setter selv garvede politietterforskere på prøve. Romanen er en politikrim, men den inneholder også betraktninger om livet. Derfor kaller jeg boka en roman med krim og ikke en krimroman, fordi den speiler helheten av alt som skjer.

– Den er fri for vold og gørr, og tar i stedet for seg valgenes betydning.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Min mann fikk en tilsvarende sak i hendene på 90-tallet, som politiinspektør i Follo distrikt. Jeg var den gang hans kollega, og selv om jeg ikke var en del av etterforskningsteamet den gangen, husker jeg fortsatt stemmen hans og ansiktsuttrykket hans da han fortalte oss om hva som hadde skjedd.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Selv om funnet i min bok speiler funnet i fryseren den gang, er handlingen i min bok ren fiksjon. Det mellommenneskelige er viktig for meg. Ansatte i politiet er mennesker og ikke roboter i uniform. Dessuten, folket, det er alle.

– Jeg ønsker å vise at det å være del av et samfunn er noe av det vanskeligste vi gjør, selv om vi gjør det hele tiden. Derfor er alle bøkene i serien opptatt av samtiden, samspillet og de mellommenneskelige mekanismene.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Ingen skrivesperre da jeg først kom i gang, men som alltid jobber jeg med å bestemme meg for plottet, hvem som er skyldig og hvorfor.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg jobber lineært, i betydningen at når jeg vet hva som skal skje, med hvem og hvorfor, bestemmer etterforskningen hva som skal skje videre. Jeg følger 25 års erfaring fra politiet, kontakter tidligere kollegaer og ønsker en nærhet til virkeligheten både i språk og innhold.

– Men det hender jeg «lyver», at det ikke gjøres akkurat slik. Men da vet jeg det selv.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Først og fremst leserne. Med et opplagstall på 250.000 hittil i serien, er det lett å la seg begeistre til både forbedring og flere bøker. Jeg er en kommunikatør, også fra min tid i politiet, og jeg bruker alltid tid på å evaluere hva som kan bli bedre. Da er det godt å ha spenstige dialoger med redaktøren også.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg må si dette på en annen måte: Om ett menneske blir glad av å lese romanen, og opplever leseglede, puls, hjertevarme eller spenning, da er ikke boka skrevet forgjeves.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Les «Søsterklokkene» og «Hekneveven» av Lars Mytting. Dette er en skrivekunst og et talent jeg aldri har sett maken til. Fortellingene hans gir meg ro.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser «Il giorno della civetta» av Leonardo Sciascia.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– I pandemitider har jeg i grunnen tid til alt. Livet går i sakte film, og jeg etterforsker daglig virkningen på meg selv av det å legge om til sakte sko. Jeg står godt i meg og håper at jeg evner å ta med meg saktetiden tilbake til hverdagen. Når og hvis den kommer.