– På tide å snakke om pannelappen

Marte Roa Syvertsen har doktorgrad i nevrologi, og i boken «Menneskehjernen – Farlig og fantastisk» øser hun fra sin kunnskap om hjernen – og den kanskje litt glemte pannelappen. Hun sier hun har villet lage en både tilgjengelig, underholdende og lettlest sakprosabok – som samtidig er tankevekkende.

For forfatteren kommer også inn på hvor farlig menneskehjernen er.

• LES MER OM MARTE ROA SYVERTSEN OG BOKA HENNES I SPALTEN DERFOR BOK

– Nettopp det at vi er så avanserte, gjør oss blant annet i stand til å sette grusomme handlinger i system, handlinger som rammer både oss selv og miljøet vi lever i. Samtidig har vi en evne (ved hjelp av prefrontal cortex) til å overstyre våre egne umiddelbare behov. Det kan gjøre at vi foretar oss ting som egentlig byr oss imot, forklarer hun, og skyter inn:

– Men hvis vi blir klar over disse mekanismene, tror jeg det også vil være lettere å oppdage det i tide dersom noe riktig galt er i gjære, for eksempel dersom noen prøver å manipulere oss til å opptre farlig.

Impulsive og utadvendte

Pannelappen og prefrontal cortex spiller en hovedrolle i boken, og det er på tide, mener Roa Syvertsen.

– Selv vi som jobber med nevrologi og hjernesykdommer i det daglig, har tradisjonelt hatt en tendens til å ta litt lett på pannelappsfunksjoner. Vi er veldig flinke til å kartlegge motorikk, sensibilitet, koordinasjon og reflekser. Men det er skader i pannelappene som virkelig kan ha store konsekvenser for folks liv, fastslår hun. Og legger til at pannelappens funksjoner har direkte innvirkning på relasjoner til andre og væremåte i sosiale situasjoner.

– Vi mennesker er jo veldig sosiale skapninger, og samvær med andre er en grunnpilar for at vi skal ha det bra. Dermed går pannelappens funksjoner direkte inn i det menneskelige.

Selv ble hun spesielt opptatt av pannelappens funksjoner i løpet av arbeidet med doktorgraden, da hun intervjuet over 100 personer med en spesiell type ungdomsepilepsi.

– Det viste seg at veldig mange av disse hadde en nokså lik væremåte i møte med meg, selv om de kom fra helt forskjellige bakgrunner. Antakelig henger det sammen med at denne typen ungdomsepilepsi påvirker funksjoner i pannelappen, slik at mange med diagnosen blir litt impulsive og utadvendte.

Lever «her og nå»

Marte Roa Syvertsen har jobbet seg tett på den mest «menneskespesifikke» delen av hjernen, og underveis har hun blitt både imponert, overrasket og underholdt av alt hun har lest og lært. Snart meldte bokideen seg.

– Dette er stoff som har gjort at jeg tenker annerledes både om meg selv og andre. Derfor synes jeg innsikten i menneskehjernen og pannelappens funksjoner burde være tilgjengelig for alle.

For de fleste strekker kunnskapen om pannelappen seg til å handle om tenåringer. Vi vet at konsekvenstenkning kanskje ikke er det sterkeste kortet til denne aldersgruppen, og vi har hørt at det har noe med pannelappen å gjøre. Roa Syvertsen bekrefter dette.

– Pannelappen, og nærmere bestemt prefrontal cortex, er ikke helt ferdig utviklet før vi har passert 20 år. En av de viktigste oppgavene til prefrontal cortex er å tilpasse atferd og valg her og nå, slik at vi kan nå et langsiktig mål, noe som ligger foran oss i tid. Prefrontal cortex jobber altså ikke like effektivt hos unge, rent biologisk. En konsekvens av det er at unge har en tendens til å leve litt mer her og nå og ikke er like opptatt av å tenke på de lange og fremtidsrettede linjene.

– Det kan være både positivt og negativt, men i mange tilfeller fører det til at unge kan virke litt lite «gjennomtenkte».

En trend

Om prefrontal cortex forklarer hun at den sitter fremst i pannelappen, og at den har det vi kaller for eksekutive funksjoner. Det er en samlebetegnelse for funksjoner som oppmerksomhet, planlegging, arbeidsminne, impulskontroll, korrigering av egne feil og liknende. Strengt tatt styrer prefrontal cortex alt vi foretar oss, siden det også er her vi fatter en beslutning. Når vi har tatt et valg, sendes beskjeder fra prefrontal cortex til hjerneområdene for bevegelse, slik at valget eller planen kan iverksettes, forteller forfatteren – som ser at bøker om kroppen vår har stor appell akkurat nå. Om trenden sier hun:

– Jeg tror de fleste har glede av å forstå seg selv bedre, og det kan i alle fall kunnskap om hjernen bidra til. Samtidig tror jeg det handler om en økende formidlingsglede og formidlingsevne blant forskere og leger. For at mange skal bli opptatt av et tema, må det også være godt lesestoff og gode formidlere tilgjengelig. Både «Sjarmen med tarmen» og «Hjernen er stjernen» er levende og godt skrevet, med stort engasjement. Slike bøker bidrar til at enda flere ønsker å formidle, og til at flere leser og lærer. Det er flott!

– Men jeg synes i grunnen det er på tide å slutte med titler på rim nå, sier forfatteren med et smil.