Ønsker å gjøre leserne mer historiebevisste

Hva handler romanen om?

– Romanen er rett og slett den sagaen jeg skulle ønske noen hadde skrevet i middelalderen.

– En gammel kvinne sitter i et kloster og nedskriver sagaen om sitt liv. På ett nivå handler romanen om hvordan hennes og andres liv ble formet av dramatiske hendelser under borgerkrigstiden i Norge, men den handler også om det historiefortellinger unnlater å nevne: Hvem vi forbigår og feller moralske dommer over.

– Romanen, eller sagaen, er til syvende og sist et forsvar for dem som ikke fikk komme til orde.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Da de norrøne sagaene ble nedskrevet for snart tusen år siden, var det med et mannlig blikk. Det ser vi også på hvordan mange sagakvinner blir skildret, slik som for eksempel Hallgjerd i Njåls saga. Hun blir framstilt som en hunndjevel, vakker og manipulerende. Det går en lang linje av slike hunndjevler gjennom litteraturhistorien, blant annet Ibsens Hedda Gabler er ofte blitt fortolket slik. Men hva om de selv hadde kommet til orde? Kanskje fortellingen ville blitt helt annerledes?

– Med min doktorgrad i middelalderens mentaliteter kunne jeg kanskje gi et annet blikk på historien enn det sedvanlige mannlige?

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg ønsker kanskje å gjøre leserne mer historiebevisste, skrive noe om hvordan historien former oss, hva den tvinger oss til og hva vi bestemmer selv: Ikke bare ved å skape gjenkjennelse hos leseren, men også gi en form for ny erkjennelse?

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Har aldri skrivesperre, men det hender at jeg legger fra meg manus for å tenke og få litt avstand. Som regel er det en god grunn til at man sliter med å komme videre i et manus, så i stedet for å la det bli et problem, tenker jeg at manuset sier ifra til meg at jeg må komme på en annen løsning.

– Det å bevege seg fysisk, å gå turer, synes jeg ofte skaper bevegelse i hodet også. Da kommer jeg gjerne på noen nye ideer!

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Som mange andre forfattere lever jeg av en annen jobb. I det daglige jobber jeg både med forskning og undervisning. Det gir mye frihet, men også masse ansvar. Derfor er jeg ikke av dem som har klare rutiner for skrivingen, det trenger jeg rett og slett ikke!

– Det blir mye skriving på kvelder og netter, ikke minst helger. Også blir jeg litt gæren når jeg kommer i flyt. Da går jeg helt i karakter. Det blir litt som å skrive et skuespill mens man spiller det.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Alt jeg har lest, sett og opplevd. Det er umulig å trekke fram enkelte inspirasjonskilder i den kreative delen av arbeidet. Men jeg vil gjerne trekke fram to dyktige redaktører på Gyldendal, Trude Rønnestad og Kari Marstein. De har vært snille og strenge og strammet meg (manuset) opp.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg blir glad for enhver leser.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– I denne sammenheng må jeg nesten trekke fram Margaret Atwoods «Alias Grace».

– Jeg er svak for kvinnelige kanadiske forfattere generelt, men i akkurat denne romanen klarer hun på glimrende vis å la det historiske leve ut i karakterenes mentalitet. Også er plottet genialt.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Er nettopp ferdig med Knausgårds «Morgenstjerne». Den mannen kan sannelig skrive! Og har akkurat begynt på Kjærstads «Berge». Den fenger skikkelig.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Gløtte på havet mens jeg skrev. Litt sånn Hemingway-stil på Cuba.