– Norsk historieformidling har underkommunisert Norges rolle i kolonitiden

Hva handler romanen om?

– De siste 70 år innen Danmark selger St. Croix, St. Jan og St. Thomas, de karibiske koloniene, til USA. Romanen skildrer nedgangstidene etter at slaveriet opphørte i 1848. Der rasismen har vært en udiskutabel bestanddel i seriens fire første romaner, noe få stilte spørsmål ved, er rasisme et uttalt tema i «Svart Babel».

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Kolonialisme er en del av familiemytologien. Jeg vokste opp på Madagaskar, da landet var fransk koloni, så at også Norge var involvert i kolonialisme, overasket meg ikke.

– Den økende rasismen i dag forteller meg at vi behøver en økt bevissthet om bakgrunnen for forskjellene på rike og fattige land. Det er et faktum at de tidligere koloniene i dag er blant verdens fattigste land, mens de tidligere kolonimaktene er verdens rikeste. Etterkommerne etter de koloniserte i de tidligere koloniene tilhører disse samfunnenes underklasse. Etterkommerne etter kolonistene i disse landene er overklasse. Dette ble særlig tydelig for meg da jeg i 2008 seilte i Jomfruøyene, det tidligere Dansk Vestindia. Her gikk jeg i karibiske gater med gateskilt på dansk, og det demret hvor vellykket den norske fortellingen om "Norge som fredsnasjon" hadde vært. Jeg ønsket å fylle ut bildet.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Sammen med Danmark var Norge et imperium. Selv om rikdommene fra koloniene havnet i private lommer, grodde det opp industri omkring disse formuene, noe som kom hele det norske samfunnet til gode.

– Seilskutenasjonen Norge ble bygget på kolonialt slaveri. Selv uten olje ville Norge vært et av verdens rikeste land. Disse skutene seilte ikke bare med tømmer. De seilte med slaver, sukker, bomull og andre kolonivarer produsert av slavegjorte. Norsk historieformidling har underkommunisert vår rolle i kolonitiden. Dette er sannheten om seilskutetiden. Romanserien Vestindiakvintetten løfter frem dette svarte kapitlet i vår historie.

– Da jeg begynte researchen forundret det meg hvor lite historikerne interesserte seg for tema. Like forunderlig var det at skjønnlitterære forfattere hadde unngått et tema, så breddfullt av gode historier, drama, vill og vakker natur, og skjebnetung romantikk.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Researchen startet i 2008. Underveid skrev jeg en tidslinje hvor viktige personer og begivenheter ble plottet inn, komplett med kildehenvisning. Selve arbeidet med seriens første roman, «Paradisets elendige», startet i 2015. Seriens siste bind, «Svart Babel» kom i 2021.

– Jeg satt ved arbeidsbordet sju dager i uken, fra kl 08.00 til kl 18.00. Dette er det mest interessante arbeidet jeg noen gang har gjort. Ingen skrivesperre.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Grundig research. Gjennomføringskraft.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Gode romaner. Bøker som viser språkets mange fasetter. Som Leo Tolstoj, Gabriel Garcia Marques, Jon Kalman Stefansson.

Foto

Fartein Horgar mener Sylvi Listhaug ville hatt godt av å lese boken hans. Foto: Niklas Lello

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Sylvi Listhaug. Hun trenger å få korrigert sitt syn på innvandring og fremmedkulturelle.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Trilogien om gutten», av Jon Kalman Stefansson. Av vår samtids forfattere er det ingen som, som han, tar pulsen på de betingelser menneskene faktisk lever under. Bærer du på en sorg som nesten ikke er til å bære, blir sorgen til å leve med etter å ha lest ham.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– «Stjernenes knitring», Jon Kalman Stefansson. For andre gang.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Research.