– Mangler en strategi for «det norske» i norsk bokbransje

KulturPlot har gjennom fire artikler identifisert bokbransjens premissleverandører og sett nærmere på en av bransjens største nåværende utfordring; strømmekonflikten. 

Spekulasjonene hagler, men svenske Bonniers inntog har ikke gått ubemerket hen. Hvem i norsk bokbransje sitter faktisk med mest makt, og finnes det reelle utfordrere i en så gjennomregulert bransje? 

Svenskene på angrepssiden

I Magne Lerøs analyser av bokbransjen kommer det blant annet frem at det er svenske Bonnier som er på angrepssiden i norsk bokbransje. Stortingsrepresentant for Høyre Tage Pettersen, mener det mangler en felles strategi for hvordan man skal ta vare på «det norske» inn i fremtiden. Pettersen er medlem av familie- og kulturkomiteen og jobber blant annet med litteraturpolitikk.

– Her har de fleste aktørene plutselig skjønt at fremtiden kommer, og løsningen kan se ut til å være å finne noen utenlandske aktører som de kan alliere seg med. Summen kan fort bli at «noen» benytter seg av muligheten til å ende opp på toppen av denne maktpyramiden mens de tradisjonelle forlagene famler litt i mørket på bokloftet, sier han til KulturPlot. 

Også forlegger Arve Juritzen har merket seg Bonniers inntog. Selv solgte han Juritzen Forlag til Strawberry Publishing i 2019, som Bonnier nå eier 70 prosent av. I likhet med Lerø, spekulerer også han i om Bonnier, som eier 50 prosent av Cappelen Damm, og Strawberry vil slås sammen. Uansett mener Juritzen det er verdt å stille seg spørsmålet om hvem Håkan Rudels i Bonnier Books  hører mest på: Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm, eller Alexander Even Henriksen i Strawberry? 

Kommer Bookbeat?

Et annet spennende aspekt ved det hele er strømmemarkedet. Cappelen Damm eier markedsledende Storytel, mens Strawberry for øyeblikket står litt utenfor strømmemarkedet og må kjøpe seg inn hos enten Storytel, Gyldendal og Aschehougs Fabel eller Vigmostad & Bjørkes Ebok+. Selv har Bonnier en egen strømmetjeneste for bøker kalt Bookbeat som de allerede har lansert i 28 land. 

De som tjener mest på lydbøker er de som eier tjenesten, og det er dramatisk

I november i fjor skrev Klassekampen at Bookbeat ifølge en svensk forlegger var på vei også til Norge. I sin analyse spekulerer Magne Lerø i om Bonniers strømmetjeneste kommer allerede før sommeren, og at Strawberry da får en plattform for lydbøkene sine. Det avkrefter Bookbeat ovenfor KulturPlot i en e-post. 

I stedet har en annen svensk strømmetjeneste, Nextory, annonsert sitt inntog på det norske markedet. I en pressemelding tidligere i år kunngjorde det også en fordelingsavtale med Cappelen Damm. 

Les også: Mennene har pengemakten

Juritzen er også spent på hva som kommer til å skje med det norske strømmemarkedet, hvilke avtaler som blir laget, og hvem som kommer best ut av det. Nå mener han situasjonen er dramatisk: 

– De som tjener mest på lydbøker er de som eier tjenesten, og det er dramatisk, sier han.  

Gyldendal på toppen

Blant makthaverne i forlags- og dermed bokbransjen, er Cappelen Damm fortsatt størst. Lerø mener administrerende direktør i forlaget, Tom Harald Jenssen, sitter øverst på tronen i norsk bokbransje. Det er ikke Arve Juritzen enig i. 

Han mener Gyldendal og konsernsjef John Tørres Thuv har skjøvet Jenssen og Cappelen Damm ned fra tronen. 

– Cappelen Damm er kanskje større en Gyldendal, men Gyldendal har mer kontroll på markedet på grunn av eierskapet i bokhandelkjeden Ark, sier Juritzen til KulturPlot. 

Toppene i Gyldendal styrket også sine maktposisjoner da de kjøpte ut Aschehougs eierandel fra Forlagssentralen, mener Juritzen. 

Han mener salget også er en indikasjon på at Aschehoug vil tape seg fremover. 

Gjennom de siste tiårene har flere av de viktigste nykommerne på forlagssiden gjerne etablert seg ved å stå utenfor systemet og opererer med frie priser som brekkstang

Vebjørn Rogne, redaktør i nettstedet Bok365 mener, i likhet med Magne Lerø, at Gyldendal er det forlaget i Norge som står best rustet til å hamle opp med svenske Bonnier.   

– Gyldendal har et solid eierskap i ryggen gjennom Must-familien og sitter godt posisjonert vertikalt – med heleierskap i ARK og Forlagssentralen, og deleierskap i strømmetjenesten Fabel – i tillegg til at de er svært sterke på den digitale delen av virksomheten, sier han til KulturPlot.

En gjennomregulert bransje  

Det norske boksystemet er gjennomregulert. Det har både positive og negative sider.

– Den positive siden er at dette gir forutsigbarhet for mange av de involverte – ikke minst forfattere og oversettere. Den negative siden er at man risikerer å sementere fast noen strukturer, mener Rogne i Bok365. 

– Gjennom de siste tiårene har flere av de viktigste nykommerne på forlagssiden gjerne etablert seg ved å stå utenfor systemet og opererer med frie priser som brekkstang, legger han til.