Angst, depresjon og månelanding

Hva handler boken om?

– Dette er noe jeg kaller lyrisk fortelling, bygget opp av dikt og prosatekster. Det er en oppdiktet fortelling basert på en faktisk historie, som handler om min onkel Arne, som døde i selvmord i 1969.

– Utgangspunktet for denne fortellingen er en notatbok etter Arne, som jeg fikk tilsendt for 15 år siden. Notatboka viste seg å være nedtegnelser av drømmene hans fra 1966. Drømmedagboka ble starten på en romantekst, som aldri ble ferdigstilt, men som gjorde at jeg kom inn på Skrivekunstakademiet, og etterhvert begynte å skrive for alvor og ble forfatter.

– For to år siden gikk jeg inn i dette stoffet på nytt, leste drømmene om igjen og begynte på fortellingen om Arne, da med et annet språk, og en annen tilnærming. Da den første, igangsettende setningen kom til meg, som er det første diktet i boka, «jeg sitter i senga...», forstod jeg at det ikke kunne være en romantekst i tredje person, men at jeg måtte «bli» Arne, og fortelle i fragmentform som førsteperson fra dødssituasjonen hans, og bruke drømmelogikk som en skrivemåte.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive boken?

– Dette er en familiefortelling jeg har kjent siden jeg var ung. Arne døde 8. juli 1969, og i 2019, da jeg startet på arbeidet med boka på nytt, var det 50 år siden månelandingen og da ble månekappløpet ikke bare en naturlig, men også aktuell kontekst, som jeg ønsket å ta med. Månekappløpet danner en parallell fortelling til Arnes løp inn i døden. Ikke minst ga det meg en anledning til endelig å kunne dyrke månen ordentlig i skrivingen.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne boken?

– Jeg har forsøkt å skape et bilde av hva angst og depresjon kan gjøre med et menneske, og hvordan avgjørelsen om å ta sitt eget liv kan skje. Det å koble Arnes vei inn i døden sammen med månekappløpet, er et forsøk på å sette fokus på hvordan historisk kontekst, et kollektivt prosjekt eller et slags verdenspress så og si, kan påvirke et individs psyke, bevege seg inn i drømmene, følge – og indirekte presse – et enkeltmenneske helt inn i døden.

Når begynte du å skrive på boken?

– Som nevnt, første gang for 12 år siden. Deretter gjorde jeg flere halvhjertede forsøk, mens jeg skrev andre bøker. Men det som endte med å bli denne boka, startet for 2 år siden.

Når og hvor skriver du?

– Om morgenen, hjemme og på skriveopphold hvis mulig.

Jeg har forsøkt å skape et bilde av hva angst og depresjon kan gjøre med et menneske, og hvordan avgjørelsen om å ta sitt eget liv kan skje

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Være avsondret, aller helst alene over lenger tid. Nå med familie er ikke det lett, men om jeg får 5 hele dager i et fjellrike eller et kjellerrom alene, er det en liten himmel for skapelseskraften.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Mange, lesing er en del av det å skrive. Jeg skriver ikke uten å lese. Fagbøker, filosofi, religiøse tekster, og alltid skjønnlitteratur.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Axel Nilsen, Hans Petter Nilsen, Tove Mette Kaastad, Knut Atle Kaastad

Finnes det en bok du vil anbefale KulturPlots lesere?

– Amanda Garcia Yates´ “Initiated: Memoir of a witch”. En selvbiografisk fortelling fra en av de etterhvert mange moderne heksene fra California, som blant annet handler om hva magisk tenkning og heksekrefter er, og er et opprop om hvordan jobbe for å gjøre det gode.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Anne Sexton. Jeg skulle gjerne truffet henne på en kafe på 60-tallet en gang, da hun hadde det bedre enn det gikk.