– Litteraturhistoria kan også vera nær og konkret og er nærmare enn me trur
Kvifor har du skreve denne boka?
– For å behandle litteraturhistoria ut frå eit perspektiv som er heller uvanleg. Staden og det konkrete erstattar rigide periodenemningar som kan vera upresise. Men eg har også prøvd å gjera litteraturhistoria meir historisk, ved å knyte ulike forfattarskap til den meir allmenne historiske utviklinga.
Kva er de viktigaste poenga i boka?
– Landskap og romlege kategoriar betyr mykje for korleis eit litterært verk blir til - om det er forhold i verket eller utanom den litterære teksten. Eg har, som nemnt, også prøvd å historisere forfattarskapa tydelegare. Men det er også viktig å understreke at min ambisjonen ikkje har vore å skrive ei samanhengande litteraturhistorie.
– Ein kan heller lesa testen som kortare eller lengre fragment, der heilskapen kan forsvinne til ein viss grad. I lys av dette – ein kan også lesa teksten som ein type norgeshistorie der dei skjønnlitterære tekstane er uttrykk for ein historisk situasjon.
Kva nye synspunkt eller teoriar presenterast?
– Staden som kategori i litteraturhistoriografien er forholdsvis ny.
Kva utfordringar møtte du under arbeidet med bokprosjektet?
– Utfordringa var å kople saman det kronologiske og det som har å gjera med stad. Men det har også vore utfordrande å forme teksten som ein heilskap. Det utvalet eg gjer av tekstar og forfattarar har også skapt ein del hovudbry.
Kva vil du oppnå med boka?
– At særskilt lærarstudentar – framtidige norsklærarar - les boka, og at dei er med å sikre den historiske dimensjonen i faget
Kva vil du at lesaren skal sitje igjen med etter å ha lest boka?
– At litteraturhistoria også kan vera nær og konkret og er nærmare enn me trur.
Kan du nemna éin person du håpar les boka – og kvifor?
– Masterstudenten i grunnskulelærarutdanninga, for han/ho skal formidle litteratur til sine elevar.
Finst det ei bok du vil anbefale andre å lesa – og kvifor?
– Bjørn Tysdals biografi om James Joyce. Ein eksemplarisk biografi. Og James Joyce skriv om sin stad – Dublin – i Ulysses
Kva forfattar har betydd mykje for deg – og kvifor?
– Bergljot Hobæk Haffs episke kraft, Tarjei Vesaas' modernisme, Kjartan Fløgstads essayistiske prosa og ikkje minst originaliteten og humoren til Thure Erik Lund.
Kvar hentar du informasjonen om nye bøker frå?
– Dag og Tid, Bok 365, NRK og Klassekampen.
Kva er det viktigaste du har lært under koronapandemien?
– Pandemien har vist at me har store sosiale forskjellar her i landet.
Om du måtte velge?
Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård
Espresso – Filterkaffe
Musikk – Podkast
Avis på papir – Avis på nett
Skavlan – Lindmo
Dagens Næringsliv – Klassekampen
Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen
Lese bok – Høyre bok
Sakprosa – Skjønnlitteratur
Film på kino – Film heime
Ved sjøen – På fjellet
- Yrke: Dosent
- Utdanning: Lektor i nordisk og ph.d. i norsk litteratur
- Bustad: Kongsberg
- Aktuell med: «Der litteratur blir til. Nedslag i norsk litteraturhistorie etter 1814»
- Forlag: Vidarforlaget
- Sidetal: 553