Lei av virkeligheten? Bli med til det fiktive landet Kombrava

Under oppveksten på Nordstrand var hun omgitt av samtaler om litteratur, historiefortelling og store bokhyller.

– Jeg kom tidlig i gang med lesingen og er nok preget av miljøet jeg vokste opp i. Men ingen har forventet at jeg skulle bli forfatter, sier lektor Maria Alnæs, som er datter av Karsten Alnæs, og gift med forfatter Sigmund Løvåsen.

– Et slikt ønske må komme fra et sted i deg selv, det vet alle som skriver. I selve skriveprosessen har det vært godt å ha en ektemann med innsikt i hva det innebærer å få i land et større kreativt prosjekt, hvor mange motbakker det kan være. Han har oppmuntret meg og det har vært viktig, forteller hun til NTB når debutromanen hennes «Tjeneren» nå er klar.

Men den som trodde at koronaåret har gitt henne ekstra skrivetid og rom for «forfatterensomhet» tar feil:

– Når det gjelder ensomhet: Jeg jobber på en videregående skole og er ikke blant dem som ikke har sett folk på over ett år. Tvert imot har jeg vært i nærheten av uanstendig mange personer hver uke, slår hun fast – og skyter fort inn:

– Men til tross for smittefaren; jeg er glad for stundende både med elever og kolleger. På noen vis har vi kommet tettere på hverandre, hverandres sårbarhet i situasjonen og i vårt daglige strev med å få ting til å fungere.

Skrekkblandet fascinasjon

Romanen «Tjeneren» er imidlertid en reise bort fra vår egen virkelighet. Det er en klassisk og tidløs beretning om tjeneren Krystof som en dag blir vitne til noe som skal forandre hele hans liv.

Tankene våre streifer både Kafkaprosessen og Margaret Atwoods «Tjenerinnens beretning» mens vi leser, men Alnæs sier selv om inspirasjonen:

– Den er svært vidtfavnende, fra eventyr og myter, bredt anlagte episke romaner til moderne fortellerkunst og filmspråk. Fortellere som Laxness og Vargas Llosa var viktige for meg en stund. Disse forfatterne har en naturlig autoritet i fortellerkunsten som er inspirerende, en slags distansert kjærlighet til de fiktive personene samt en vilje til å gå inn i brutaliteten.

Foto

– Ingen hadde forventet at jeg skulle bli forfatter, sier Maria Alnæs når hun slipper sin debutroman «Tjeneren». Foto: Torstein Bøe / NTB

Den nyslåtte forfatteren husker fortsatt det første frøet til romanen sin. Hun så for seg en mannlig tjener som sto i et vindu og så utover slottsparken.

– Dette ble første scene, og derfra bar det i vei. Jeg ville rømme bort fra det norske landskapet, og litt bort fra det faktanære. Og siden jeg har en skrekkblandet fascinasjon for autoritære stater, så la jeg handlingen til det fiktive landet Kombrava. Det ga meg stor frihet.

– Hangglider-følelse

Som sagt tror ikke Maria Alnæs forfatterne i livet hennes var utslagsgivende for at hun selv tok fatt på romanskrivingen. Det handler mer om et personlig behov for å skape og lage et byggverk av fantasi som er troverdig, sier hun, og legger til at det også gir rom til å utforske tematikk hun finner spennende:

– «Tjeneren» er preget av ting jeg er opptatt av. Det er fascinerende hvordan vi mennesker påvirkes av tiden vi lever i. Vi rammes av politiske avgjørelser og historiske tilfeldigheter vi har liten makt over. Dette, kombinert med en del psykologiske tilbøyeligheter som forener mennesker på tvers av kulturer og epoker, er mat for litteraturen.

Den ferske hovedpersonen Krystof er i utgangspunktet en ganske vanlig mann, men når forfatteren kaster ham ut i store hendelser mister han kontroll. Romanen reiser spørsmål som: Hva er vi i stand til å utføre, på godt og vondt?

– Det lurer jeg på, og det vil jeg gjerne at leseren skal lure på også, sier Alnæs – som i likhet med de fleste bokdebutanter er svært spent på mottakelsen.

– Det er litt sånn hangglider-følelse, i overkant spennende med frykt for krasjlanding. Men jeg er også spent på vanlige leseres reaksjoner. Når romanen finner et publikum, det er på mange vis da den får et liv.