Lærer folk å skrive levende – og hvordan de kan finansiere et skriveprosjekt

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg har skrevet boken for å lære mennesker hvordan man skriver levende. Det vil si på en slik måte at ordene reiser seg fra papiret og gjerne tar bolig i leseren. Boken oppsummerer de lærdommer det har gitt meg å holde 20 ukelange skrivekurs i Marrakech, Melsomvik og Stavern. Heldigvis har jeg fått lov til å gjengi passasjer og utdrag fra tekster som er blitt til på kursene, slik at vesentlige poenger underveis illustreres gjennom praktiske eksempler.

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Det er viktig å la den fremmede leseren se, høre, lukte, smake og gjenkjenne det du skriver om, hvis vedkommende skal bli berørt. Da må du vise fremfor å fortelle. Likeledes er det verdifullt å utstyre teksten med rytme og musikalitet, en form som kler innholdet og en personlig stemme. I så måte er det vesentlig å fjerne alle unødige ord, forstyrrende bipersoner, blindspor, jåleri, daukjøtt og klisjeer. For alle skrivende er det verdifullt å være mer opptatt av livet enn av seg selv.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– På mange skrivekurs har det vist seg fruktbart for deltagerne å tenke på teksten som et kjøretøy. Den må ha dører som det er lett for leseren å komme seg inn gjennom. Teksten må ha vinduer, motor, drivstoff, gass, gir, bremser, lykter, speil og mye av det andre man finner i kjøretøyer. Bagasjerommet er begrenset. Teksten skal befordre leseren fra et sted til et annet på en opplevelsesrik måte, fortrinnsvis av en sjåfør som kan veien og vet hva som er målet. Service og vedlikehold er påkrevet. En egen del av boken er viet til å sammenligne det å skrive med å være sjåfør. Det er et bilde som jeg ikke kan se at er blitt presentert av andre skrivebokforfattere. Jeg tror også at bokens hoveddel, de ti sjekkpunktene, og de etterfølgende fallgruvene, må regnes som nye.

– Nytt er det kanskje også at jeg presenterer løsninger hvis man vil finansiere et skriveprosjekt.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Det er alltid en utfordring å systematisere tanker og erfaringer inn i en meningsfull helhet. I en bok som dette er det også en utfordring å unngå gjentagelser. Ettersom bokens undertittel er "Lær å skrive levende", har det gjennomgående naturligvis vært en utfordring å gjøre nettopp det.

Hva vil du oppnå med boken?

– Ettersom stadig flere yrkesgrupper vil ha fordel av å mestre et enkelt, klart og levende skriftspråk, håper jeg boken vil medvirke til at dette kan oppnås. Der er, slik jeg ser det, de samme grepene som virker levendegjørende i alle typer tekster.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boken?

– Jeg håper at leseren vil bli inspirert i egen skriving av de mange grepene, sjekkpunktene, redskapene, tankene og eksemplene som presenteres i boken.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Nei, jeg foretrekker, som det utdypes i boken, alltid å tenke på leseren som et fremmed menneske, uavhengig av kjønn, alder, utdannelse, etnisitet, yrke, bosted og alle slike bakgrunnsfaktorer.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Et par steder i boken nevner jeg "Ibenholt" av den polske journalisten og forfatteren Ryszard Kapuscinski. Han mestrer i mine øyne å levendegjøre mennesker, steder og land i tekst bedre enn de fleste andre. Jeg anbefaler alle å lese "Ibenholt" og de nestene 50 andre inspirerende bøkene som står oppført i bokens litteraturliste.

Foto

Forfatter Niels Christian Geelmuyden oppfordrer skribenter til å tenke på leseren som en fremmed. Foto: Turid Oline Hepsø

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Det er vanskelig å velge én forfatter, men det må innrømmes at jeg er imponert over hvordan professor Anne Sverdrup-Thygeson i sine bøker har maktet å levendegjøre komplisert kunnskap om sammenhenger i naturen på en enkel, engasjerende og personlig måte.

Hvor henter du informasjonen om nye bøker fra?

– Fra aviser, tidsskrifter, samtaler, nettet og sosiale medier.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Jeg lærte veldig mye ved å lage en podcastserie i syv episoder om koronakrisen sammen med Frank Nilsen i fjor sommer, hvor vi intervjuet ledende forskere og fagfolk på området.

– En særlig viktig lærdom har det for min del vært å få bekreftet den globale betydningen av at mennesker begrenser kjøttforbruket. Tre fjerdedeler av alle zoonoser som utløser globale pandemier, kommer fra dyreriket, hovedsakelig gjennom industriell kjøttproduksjon. Jeg håper på dyreriket og menneskehetens vegne at denne formen for organisert dyremishandling fases ut og forbys.