– Kunsten trenger blikk fra alle samfunnslag for å være aktuell

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg er interessert i å forstå mer av hva billedkunst er og hvordan det forandrer seg i takt med verden rundt. Hvert kunstnerskap jeg har gått inn i har ført meg videre til neste. Jeg ønsker å gi tilgang til alle disse kunstnernes kunnen. Ikke bare om hvorfor og hvordan de arbeider, men hvorfor de har valgt seg et yrke som er så usikkert og hva det har gitt dem.

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Alle kunstnere har sitt eget nennsomt oppbygde univers med utgangspunkt i hvem de er, hva de har opplevd og fra hvilket perspektiv de betrakter verden. Kunstnere har ofte  et omdreiningspunkt som er knyttet til historie, tid, sted og interesser. Boken med 25 samtaler kommer derfor inn på utallige temaer som spenner over store deler av kloden og flere hundre år.

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– Alle samtalene er med kunstnere som er knyttet til Norge fra 2016 til 2020, enten ved at kunstneren bor her, har bodd her, eller er utdannet her. 20 av samtalene har vært presentert i Morgenbladet. I hver samtale sirkler vi inn et kunstnerskap ut i fra det kunstneren arbeider med i øyeblikket. Hvordan disse kunstnerskapene forholder seg til hverandre gjennom deres egne ord, viser et nytt og annet bilde på hva kunst i Norge er i dag.

Hva vil du oppnå med boken?

– At flere mennesker skal få tilgang på kunst, gjennom billedkunstneres øyne. Jeg vil at mennesker skal oppleve å få kunnskap om og dertil eierskap og tilgang til billedkunsten. Billedunsten er viktigere for flere enn den når ut til fordi den kompleks og enkel på samme tid, uten at det er en motsetning.

Hvem er målgruppen?

– Alle som interesserer seg for hva en kunstner ser, hva billedkunst er, hvordan billedkunst  blir til og hvordan det er en del av samfunnet.

Alle kunstnere har sitt eget univers som tar utgangspunkt i hvem de er

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Alle kulturkjerringer, kunststudenter og Abid Raja.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Mellom 10 og 20. Romaner og sakprosa. Den ene boken fører meg til den neste.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Karin Sveens Klassereise. Det er en bok som åpner dødvinkler vi nordmenn har for oss selv. Ikke bare er det en godt skrevet bok, den forteller en viktig historie om Norge fra de siste 70 årene. Jeg interesserer meg for det fordi jeg mener at klasseproblematikk ofte ligger som en forutsetning for andre spørsmål.

– Innen billedkunst vil det si at man kanskje må spørre om hvilken kunst noen har vokst opp med, hvilket språk de har lyttet til, hvilken yrker de voksne rundt dem har hatt, hvilken reiser de har blitt tatt med på som barn, før man spør hvordan de forholder seg til abstraksjon, appropriasjon og kunstteori. Jeg kjenner mange gode kunstnere som har hoppet av yrket fordi de ikke har holdt ut økonomisk, men også de som  har følt seg ekskludert av synlige og usynlige koder. Kunsten trenger mennesker og blikk fra alle samfunnslag for å være aktuell.

Jeg mener at klasseproblematikk ofte ligger som en forutsetning for andre spørsmål

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Svetlana Aleksijevitsj. Fordi Krigen har intet kvinnelig ansikt viser at de store fortellingene ikke nødvendigvis må deles opp og fragmenteres for å være mer sann. Historiene  kan fortelles fra en annen vinkel, i dette tilfelle fra kvinnene. Det dreper ikke den Sovjetiske selvforståelsen av andre verdenskrig, det utvider den derimot betraktelig. Jeg ville ha spurt Aleksijevitsj om arbeidsmetoder, og hvordan hun finansierte det enorme prosjektet denne boken er, over så mange år.

– Hadde ikke Aleksijvitsj hatt tid, kunne jeg ha slått meg til ro med Ali Smith, som jeg ville spurt hvordan ser for seg Europas fremtid.

Hvilken forfatter vil du gjerne gi en rose til?

– Yohan Shanmugaratnam. Fordi han en klok og god skribent og forfatter.