Jordas og «jeg-ets» krise sammenflettes i Sara Sølbergs nye roman

Sara Sølberg debuterte med romanen «Seismiske smell» i 2016, som hun ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris for. Nå er hun aktuell med ny roman, «Sarabande».

Hva handler romanen om?

– Om et menneske i krise og om jordens krise.

– Om psykisk sykdom og opplevelsen av å være alene med sin virkelighetsoppfatning.

– Om hvordan man kan fortsette å leve i en verden på randen av økologisk kollaps, med vissheten om at ens egen art er den skyldige, og at virkeligheten når som helst kan bryte sammen.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Ja. Vi står midt i en altomfattende og alvorlig klima- og naturkrise.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg vil skape nysgjerrighet og engasjement for naturen og jordens tilstand. Jeg vil vise hvordan vi alle er en del av den samme naturen, og at vi også selv er natur som er sårbar for endringer. 

– I romanen sammenflettes jordens krise med jegets krise, slik vil jeg at bokens to hovedtema; natur og menneskets psyke, skal belyse hverandre og føre til at de begge ses og forstås i et nytt perspektiv. 

– Jeg håper at romanen kan bidra til mindre stigmatisering og økt åpenhet for psykiatriske diagnoser. At den kan gi håp og gjøre at noen føler seg litt mindre alene.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Skrivesperren hadde jeg før jeg begynte med romanen. Det var selvsagt en del tekst og noen sidespor underveis, som ikke ble med i boken, men som måtte skrives ut for at historien skulle få den formen den har fått og skulle ha.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg bruker mye tid på å lese sakprosa og skjønnlitteratur, både før og underveis i skrivingen. Selve skriveprosessen kan foregå når og hvor som helst. Noen tekster kan komme i én flyt mens jeg er ute og går, og uten redigering etterpå.

– Andre tekster skrives langsomt fram med flere strykninger, utskiftninger og omskrivinger. Men jeg jobber alltid mot følelsen av at det «skal gå opp», der selve bokprosjektet er som et gigantisk puslespill, der jeg ikke vet hva det ferdige bildet skal være, før det én dag er der.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg blir inspirert av all god litteratur, men ellers er det vel egentlig hovedsakelig meg selv. Og så er jeg heldig som har en veldig god redaktør.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg ville blitt veldig glad om en eller annen klimafornekter eller natur-ignorant hadde lest boken, og fått noen nye perspektiver og kanskje endret mening.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Det er så mange gode bøker som jeg vil anbefale, så jeg kan ikke trekke fram én bok. Det kan skifte fra time til time ettersom hva jeg tenker på. Men akkurat i dette øyeblikket er det Ali Smith sin årstidskvartett. Det er veldig mange gode grunner til å lese de bøkene, men kort oppsummert er det fordi jeg ikke har lest noen andre som klarer å skrive om viktige saker i samtiden slik som hun gjør.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Leser som oftest nesten alltid tre bøker samtidig; en fagbok, en roman og poesi eller noe lignende. Nå leser jeg: «Den femte revolusjonen» av Lone Frank, «A field guide to getting Lost» av Rebecca Solnit og «Sommer» av Ali Smith.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Noe er jo prioritering, men jeg kan aldri få nok av å være i skogen, vil alltid lese mer, og skulle gjerne hatt mer tid til å besøke familie og venner som bor i andre byer, det krever fort en del ekstra tid når man kun reiser med tog og buss.