– Jeg har ønsket å skrive om hvordan historien lever videre i oss

Hva handler romanen om?

– «Den siste overlevende er død» handler om krigen, og hvilken rolle den fortsatt spiller etter 75 år.

– Romanen er satt til vår tid, men alle dens karakterer får likevel livene sine kastet om på grunn av en «liten» hendelse på grensen mellom Norge og Sverige i april 1942. Romanens hovedperson, mannen som tar del i denne hendelsen, er med andre ord usynlig for de andre karakterene. Til tross for dette, det er i alle fall romanens eksperiment, lever de alle i skyggen av ham..

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Romanen ble til etter at jeg mislyktes med å skrive en bok om morfaren min. Han satt i konsentrasjonsleir under krigen, og var på mange måter også en av historiens «usynlige» menn. Så inspirasjonen stammet nok fra den tanken, om hvor tilfeldig og uforutsett betingelsene for våre liv kan bli skapt.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg har ønsket å skrive om hvordan historien lever videre i oss. Hvordan vi plasserer oss selv i forhold til den. Hvor ofte vi tar feil av den. Og hvor sjelden vi har rett. Og så vil jeg at leseren skal slå boken igjen, og virkelig kjenne at også hun er et historisk vesen. Romanens tittel angår også henne: Vi er alle den siste overlevende.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Arbeidet med romanen gikk sakte, men heldigvis fikk jeg aldri skrivesperre. Alt handler om å sette seg foran maskinen, og legge hendene på tastaturet. Jeg tenker best med fingrene.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Stå opp tidlig om morgenen, før dømmekraften. Og skrive litt, om så bare noen setninger, minst tre ganger i uken.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Man er ikke forfatter uten å være en leser. Så svaret er mange: Joan Didion, Don DeLillo, Alice Munro, Annie Ernaux, Dag Solstad, George Saunders, og mange, mange flere.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– I påsken 2000 bestemte jeg meg for at jeg skulle gjøre et ærlig forsøk. Så jeg tok med meg macen, reiste på hytta og satte meg ned. Tre år senere var romanen ferdig, og jeg var plutselig forfatter.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Joachim Trier. Så kan han lage film av den. (Og pappa, som døde for to år siden. Han ville kjøpt tjue eksemplarer av romanen, og mast på alle bokhandlerne han kom forbi om at de måtte bestille flere eksemplarer).

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– I vinter leste jeg «Homeland Elegies» av Ayad Akhtar fra 2020. Det er kort historie om de siste tjue årene i våre liv, fortalt gjennom blikket en amerikaner med pakistanske foreldre. Jeg lærte mer av den romanen enn jeg gjorde av utallige artikler om fake news og Donald Trump.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg leser tre. Walter Kempowski, «Haben Sie Hitler gesehen?», Édouard Louis, «Hvem drepte faren min» og «Datteren» av Lena Andersson

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Å se på tennis.