– Jeg har nett sett ferdig den nye Beatles-dokumentaren om prosessen bak «Let it be»-albumet. Den fikk jeg lyst til å skrive av

Paal Maage Elstad er ute med en ny diktsamling, «Nakenord» og mener leseren også må bringe noe til bords. Til et av spørsmålene vi stiller påpeker han at poeter konstant blir diskriminert i intervjusammenheng.

Hva skriver du dikt om?

– Jeg tenker på meg selv som en nærsynt poet. Jeg skriver i dialog med kunstverkene og landskapene som omgir meg, men også de eksistensielle grunnvillkårene. Vi er for eksempel alle i teorien bare et sekund unna døden på ethvert tidspunkt. Så man behøver ikke løfte blikket for å få øye på de store temaene.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?             

– I min nye diktsamling er det for eksempel flere dikt som stammer fra opplevelsen av at vi i dag alle er en slags vare. At selve livene våre har en spesifikk pris i kroner og øre. Uavhengig av om man får støtte av andre, eller er økonomisk uavhengig, er det noen som må betale regningen for å holde deg i live hvert skritt av veien fra du er født til du dør.

– Det betyr ikke at den velferden og de privilegiene vi har tilgang til ikke er reelle. Men den kalde liksom-objektive monetære fasiten på spørsmålet «hvor mye er jeg verdt?», kompliserer forholdet vårt til oss selv, tror jeg.   

Hvorfor dikt og ikke roman?     

– Her blir vi poeter konstant diskriminert i intervjusammenheng. Spør heller de aktuelle romanforfatterne hvorfor det ikke ble dikt.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?        

– Leseren må også bringe noe til bords. Jeg håper diktene kan være et redskap, ikke for å si noe jeg har tenkt, men noe leseren trenger hjelp til å formulere for seg selv.     

Er det et av diktene dine du vil dele – og hvorfor nettopp dette diktet? 

«Det finnes et Koudelka-fotografi hvor en liten gutt kaster seg i armene på en skulptur av jomfru Maria, og kysser henne på munnen, mens hun kneler ved siden av sønnen som er i ferd med å bli korsfestet. Marias sorg har utløst en spontan empati i guttekroppen. Eller han er misunnelig, og forsøker å gå imellom, og fange, noe av den kjærligheten som strømmer mellom henne og sønnen. Kanskje har han som gammel ennå drømmer hvor han flykter hjemmefra, og oppfostres av skulpturer.»

– Dette er det første diktet i boken. Jeg er glad i å skrive ekfraser omkring andre kunstverk, og har de siste årene blitt veldig opptatt av fotografi. Det er derfor flere fotografer som dukker opp i «Nakenord», og den første er Josef Koudelka, med et bilde fra hans berømte fotobok «Exiles». En annen ting som opptar meg, er samhandlingen mellom mennesker og kunstverk. Dette spiller seg ut på en uvanlig fysisk måte, i dette møtet mellom den unge gutten og statuen.

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– De fleste diktene i «Nakenord» stammer fra en årelang prosess der materialet er hentet frem og skrevet i nye versjoner, om og om igjen. Men så har det også vært slik med alle diktsamlingene mine at når de nærmer seg ferdige, og jeg omsider skjønner hvordan boken skal bli, så er jeg nødt til å skrive noen få helt nye dikt for å fullføre visjonen.            

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din? 

– Jeg hadde ikke protestert mot å selge flere bøker, jeg. Men jeg jobber med det eneste jeg har driv til å gjøre, uavhengig av om jeg får ordentlig økonomisk kompensasjon for arbeidstimene eller ikke. Dette er nok omstendighetene for de fleste forfatterskap.        

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter – og hvorfor?          

– Det er alltid inspirerende å se både venner og fremmede være kreative. Jeg har nett sett ferdig den nye Beatles-dokumentaren om prosessen bak «Let it be»-albumet. Den fikk jeg lyst til å skrive av.   

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?             

– Noen som blir inspirert.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?            

– Man kan få mye dikt for lite penger, dersom man leter frem «Samlede dikt» fra de veletablerte poetene. Prøv for eksempel de første fem diktsamlingene til Cecilie Løveid, som er samlet i en pocketutgave til under 200 kr.