– Jeg har ikke vært opptatt av å skrive en sammenhengende fortelling
Hva skriver du dikt om?
– Det er vanskelig å identifisere et bestemt tema som diktene mine roterer rundt. Men de aller fleste prøver å synliggjøre forskjellige relasjoner mellom et opplevende jeg og naturen som omgir dette jeget.
Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter idéene til diktene fra?
– Jeg bodde i en del år på et nedlagt småbruk. Idéene kom fra livet mitt der.
Hvorfor dikt og ikke roman?
– Jeg har ikke vært opptatt av å skrive en sammenhengende fortelling. Jeg har glede av romaner, men poesi når meg på en annen måte, aktiverer en medlesning som setter i sving et større register av følsomhet. Det samme skjer ved å prøve å skrive poesi selv. I tillegg kommer mer «håndverksmessige» grep som jeg synes er spennende å bruke.
Hva vil du formidle gjennom diktene dine?
– Jeg har ikke noe forhåndsdefinerte ærend med diktene mine. De springer ut fra en personlig erfaring - så gjelder det å finne et språk som uttrykker den. Jeg tenker på dikt som møteplasser i en krattskog av virkeligheter, og håper at mine dikt er slike rydninger - for noen.
Er det et av diktene dine du vil dele – og hvorfor nettopp dette diktet?
– Jeg tenker at diktet nedenfor er representativt for samlingen. Det lyriske jeget er i en dialog med mørket og den lille stripen av lys, slik hun også ellers i samlingen opplever og reflekterer i en dialog med omgivelsene. Så har jeg forstått at diktet kan leses på ulike måter - det er spennende, det betyr kanskje at det er nokså åpent?
Mørket står i ruten. Forskrekket
oppdager jeg skikkelsen min
i kjøkkenvinduet
hvordan jeg luter over middagen
Desemberdagen er ikke mer enn
en stripe over åsen. Jeg tenker på
førjulskavet i byene
Kanskje har jeg tatt feil. Kanskje
er det mørket som er hjelpeløst
Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?
– Et første utkast blir fort til. Så kan det gå år før jeg ser hvordan det kan utvides, fordypes eller forkortes. Eller at kanskje deler av det kan inngå i et annet dikt.
De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?
– Hehe - ja, velger man poesien som uttrykksform, så kan man ikke akkurat vente seg store salgstall. Og nei, salgstallene er ikke så viktige, men jeg blir veldig, veldig glad når en leser forteller at diktene når frem til hen.
Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter – og hvorfor?
– I utgangspunkt var lesingen av den finsk-svenske lyrikeren Tua Forsström den store inspirasjonen. Hun har et språk som jeg føler meg i slekt med, samtidig som hun overveldet meg med hva som var mulig å gjøre i poesien. Senere er det nettopp dette - å se hva som er mulig å gjøre, uansett hvilken poet det gjelder, som er ansporende for eget arbeid.
Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?
– Jeg har nå sendt et eksemplar til samme Tua Forsström - som takk. Kanskje vil hun lese?
Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?
– Louise Glücks «Averno», gjendiktet av Per Petterson. Hva denne poeten våger seg på tematisk, hvordan hun skriver det ut, alle lagene, originaliteten i uttrykkene, hvor stramt språket likevel er holdt. Og som alle gode samlinger: Man vender tilbake igjen og igjen.
Hvis du måtte velge?
Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård
Espresso – Filterkaffe
Musikk – Podkast
Avis på papir – Avis på nett
Skavlan – Lindmo
Dagens Næringsliv – Klassekampen
Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen
Lese bok – Høre bok
Sakprosa – Skjønnlitteratur
Film på kino – Film hjemme
Ved sjøen – På fjellet
- Yrke: Pensjonist
- Utdannelse: BA – kulturstudier
- Bosted: Fredrikstad
- Aktuell med: «den som bor ved et juv»
- Forlag: Tiden
- Antall sider: 54