– Jeg håper å motvirke den mentale avindustrialiseringen som har rammet den politiske eliten i Norge de siste tiårene

Tillitsvalgt Atle Tranøy leder oljearbeiderne i Aker-konsernet. Klimaaktivist Anja Bakken Riise leder Framtiden i våre hender. Magnus E. Marsdal har skrevet historien om hva som skjedde da de begynte å lytte til hverandre.

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– 58 prosent av norsk vareeksport er avhengig av et stoff som verden har tenkt å slutte med. Dette problemet løses ikke av en stammekrig mellom industrihjelmer på Vestlandet og sykkelhjelmer i Oslo. Så jeg inviterte en av hver til parterapi for klima og industri: Anja Bakken Riise, som leder Framtiden i våre hender, og konserntillitsvalgt Atle Tranøy i det oljetunge industrikonsernet Aker ASA.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At det finnes en mye sterkere etterspørsel etter, og rom for, modig lederskap i klima- og industripolitikken enn partitoppene til nå har tatt inn over seg.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Sissel Gran hjelper oss i gang med noen begreper og metoder fra «emosjonsfokusert terapi». Mest av alt er dette likevel et industripolitisk manifest. Med drahjelp fra professor Mariana Mazzucato, som jeg har samarbeidet med, tar boka oppgjør med den parasittiske «finansialiseringen» av vestlige industriland. Vi har latt pengene strømme til noen få hedgefondmilliardærer på toppen, mens den industrielle næringsstrukturen og innovasjonsevnen forvitrer og overlates til Kina. Det grønne industriskiftet forutsetter mer makt til ingeniørene og mindre makt til skrivebordsøkonomene.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Jeg var bekymret for at Anja og Atle skulle havne i den «dødsspiralen» av gjensidige beskyldninger som ofte fanger partene i konfliktfylte forhold. Men begge var gode til å skape dialog og bygge tillit. Det er også en utfordring å formidle industrielle innsikter til folk med stor avstand til industri og produksjon, men Sissel Gran sier hun lærte veldig mye av boka, så da har jeg i alle fall nådd gjennom til én leser i den kategorien.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper å motvirke den mentale avindustrialiseringen som har rammet den politiske eliten i Norge de siste tiårene. Vise at det er industrien som setter I-en i «I-land». Sammen med Anja og Atle forsøker jeg også å vise industrigubber og klimaungdom at de faktisk har felles interesser. Begge trenger en grønn industriutvikling av Norge bortenfor olje og gass.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– For både klodens klima og norsk økonomi er mye av løsningen grønn industri.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Næringsministeren, av åpenbare grunner.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– I denne sammenhengen vil jeg trekke fram økonomiprofessor Mariana Mazzucatos «The Value of Everything». Den diskuterer vi mener med økonomisk «verdi» og «verdiskaping» og inneholder ganske mye tankevekkende om forskjellen på «næringsliv» og «tæringsliv», altså det undertittelen kaller «Making and Taking in the Global Economy».

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Er det lov å svare Dag Solstad? Jeg har i alle fall ledd og humret mye av de bøkene, helt siden jeg var tenåring.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At staten kan hvis staten vil. Det tror jeg alle har fått med seg nå.