Har skrevet roman om USAs tilblivelse gjennom Alexander Hamilton

Hva handler romanen om?

– Hvordan gikk det til at en farløs, men begavet fattiggutt fra den danske slavekolonien St. Croix ble en nøkkelfigur i utformingen av vår tids mektigste demokrati?

– Alexander Hamilton var George Washingtons høyre hånd og USAs første finansminister. Hans reise fra en perifer outsiderposisjon til maktens innerste sirkler er også historien om USAs tilblivelse. I romanen min kommer foruten Hamilton selv en rekke av menneskene som formet ham, til orde.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Begge. Jeg ble født og oppvokst i Pennsylvania, USA - men ble også utrolig fascinert av Alexander Hamilton da jeg studerte amerikansk historie på San Francisco State University, der jeg tok en bachelorgrad i statsvitenskap og internasjonale relasjoner.

– De siste årene har interessen for amerikansk politikk eksplodert i Norge, men de fleste vet ikke mye om USAs tidlige historie og grunnleggere. Dermed tror jeg at dette kan være en roman som er interessant for de fleste nordmenn.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Romanen drar leseren med inn i begivenhetenes sentrum, der prinsipper kolliderer med begjær, lojalitet veksler med svik, konflikter løses gjennom krig og duell. Men fremfor alt gir Jeg grunnla De forente stater et innblikk i maktens vesen slik den fortoner seg for de mektigste – og for de maktesløse.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg har aldri opplevd skrivesperre, så det kan jeg ikke uttale meg om.

– Jeg er dypt takknemlig for å kunne leve av å skrive skjønnlitteratur og manus for film og tv - men det har jeg først oppnådd etter å ha jobbet med administrasjon i den private sektoren i Norge, Sveits og USA i over 10 år - så jeg har lang erfaring med å være i tjeneste både for børs og katedral.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg jobber veldig intenst og tar sjelden pauser, på godt og vondt. Jeg setter meg konkrete mål for hver dag, og vil helst få dem unna så snart som mulig, så jeg kan gå over til fasen som i teorien handler om å «gjøre hva jeg vil», men som oftest allikevel dreier seg om å fordype meg i litteratur og film.

– Men jeg er en svært rastløs person som trenger å bli stimulert, og trenger konstante utfordringer for å trives - så ideen om å ha «fri» tiltaler meg i grunnen ikke, fordi jeg er så privilegert at jeg får jobbe med det jeg er aller mest opptatt av - nemlig å prøve å beskrive den menneskelige tilstand gjennom tidsaldrene.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– James Baldwin, Gunstein Bakke, Virginia Woolf, Gunnar Wærness, Somerset Maugham, Tarjei Vesaas, Knut Hamsun, Henrik Ibsen, Anne Carson, Ingvild Burkey, Hiromi Ito, Kjersti Bjørkmo, Robert Walser, Vladimir Nabokov og W. G. Sebald.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Jeg begynte å skrive dikt og rare skuespill og eventyr da jeg var 8 år. Jeg trodde at jeg skulle bli dyrlege frem til jeg var 21 år. Etter det skjedde det mye og usammenhengende frem til jeg debuterte som forfatter i 2012. Jeg er i bunn og grunn vimsekopp, men jeg har gode instinkter, og er verdensmester i å tilpasse meg.

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Ingvild Burkey, fordi jeg håper inderlig at hun har lyst til å oversette den til engelsk for meg!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Gunstein Bakkes «Austalgi» (som kommer ut i august). Fordi ingen noensinne har skrevet romaner som han. Ingen andre klarer å formulere indre monologer like presist, originalt, ærlig og minneverdig. Tankerekker avføder nye tankerekker som danner fiksjonelle universer like gjenkjennelige som de er outrerte og nyskapende.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Tormod Hauglands «Om livet på jorda», som er sterkt å anbefale i all sin slagkraftige og intense velde - og som minner meg litt om den forrige boken jeg skrev om bondelivet på Island, «Gildra».

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Å sitte på den skjeve steinbryggen ved båtstøa på Hidra og stirre ned i tangen og taren for å observere de rare livsformene som lever der nede. Noen beveger seg lynkjapt, andre er treige og engstelige. Alle er noe helt for seg selv, og alle er like vakre.