Har skrevet en roman om vennskapets skyggesider

Hva handler romanen om?

– «Mine venner» handler om alt det som finnes i mange vennskap, men som vi helst ikke snakker om: irritasjon, misunnelse, sjalusi, forakt, etterlikning og så videre. Vennskapets skyggesider, kan man kanskje si.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive romanen?

– Først og fremst teaterstykket «Jeg kan være en annen», som jeg skrev i fjor.

– I en av stykkets scener foregår en sånn skrekkelig overraskelsesfest der alle hovedpersonens venner plutselig dukker opp. Det fikk jeg lyst til å løfte over i en roman og utforske nærmere. Hva skjer når man står overfor alle man har møtt gjennom livet, og som man har spilt ut sine ulike sider overfor?

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Først og fremst håper jeg leseren syns det er en rystende og god roman.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: Hva drev deg til å fortsette?

– Jeg jobbet en stund med å finne riktig form til stoffet. Da jeg sluttet å tenke på at teksten måtte se ut som en roman, løsna det, og så våknet dramatikeren i meg.

– Det ligger en enorm frihet i dramatikken for meg, der er det stemmer som snakker, omgivelsene er ikke så viktige. Jeg vil helst slippe alle de der byggesteinene som normalt utgjør en romantekst: beskrivelser av omgivelser, beskrivelser av karakterer, beskrivelser av transportetapper. Jeg er utelukkende interessert i hva folk sier til hverandre, hva som skjer på mikrososialt nivå.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver veldig mye før jeg skjønner hva jeg holder på med. Når det begynner å demre for meg, kan jeg jobbe i ganske lang tid med å finne riktig form til innholdet. Men når den er på plass, da jobber form og innhold sammen og selve skrivingen går veldig raskt.

– Ei god venninne og forfatterkollega, Ruth Lillegraven, kaller mine prosesser for «fødsel i do». Men jeg tror ikke jeg er aleine om tilsynelatende plutselig å sitte med en bok mellom hendene, jeg har hørt rykter om at flere forfattere og dramatikere opplever skrivinga sånn.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Forfatterne jeg leser! Det blir for mange å nevne her, men jeg kan nevne Sara Stridsberg, Jon Fosse, Hiromi Ito, Vigdis Hjorth, Katie Roiphe, Leslie Jamison: forfattere som sprenger grenser både hva gjelder sjanger og uttrykksmåte og hva de skriver om.

Foto

Forfatter og dramatiker Monica Isakstuen sier hun skriver veldig mye før hun skjønner hva hun holder på med. Plutselig har hun en bok mellom hendene. Foto: Gyldendal Forlag

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper så mange som mulig leser boken, jeg klarer ikke å se for meg én spesiell leser.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «The Woman Upstairs» av Claire Messud. Den har den beste romanåpningen jeg noensinne har lest, og tindrende litterære beskrivelser av besettende fascinasjon, vennskap, svik og raseri. I tillegg er boka både dypt original og spennende.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Jeg har akkurat fullført «Erindring om kærligheden» av Kirsten Thorup, nå skal jeg se hva Eivind Riise Hauge gjør i «Korrektur av et sorgens kapittel».

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Akkurat nå savner jeg vennene mine. Det er ikke tiden som er problemet, men pandemien. Men jeg sier vennene mine, likevel. De vet hvem de er.