Har mediene bidratt til religionens mer omstridte rolle?

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg har forsket på forholdet mellom medier og religion i 50 år. Det var på tide å samle trådene.

– Jeg ville få fram de store endringene fra 1970 til 2020. Hvorfor er religion mer omstridt nå? Hva er medienes rolle i dette?

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Mediene har formet bildet av religion i offentligheten. Det gjelder nyhetsmedier, underholdningsmedier og etter hvert også sosiale medier.

– Mediebildet har spilt tilbake på religiøse miljøer og på religionens rolle i samfunnet. Kirke og religion har tapt autoritet til mediene. Slik sett har religion mer og mer kommet «i medienes grep».

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Jeg forstår disse endringene som en «medialisering» av religion. Medialisering innebærer at hverdagsliv og samfunnsliv blir stadig mer avhengig av mediene. Medieutviklingen bidrar til omforming av samfunnet.

– Jeg beskriver denne akselererende medialiseringen i Norge med religion som prisme.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Jeg undersøker medialiseringen av religion med et vell av eksempler gjennom seks faser av den nyere norske historien. For hver fase måtte jeg tegne tidsbildet nasjonalt og internasjonalt, og beskrive både medielandskapet og det religiøse landskapet.

– Utfordringen var å dokumentere endringene og sy dette sammen i godt og lesbart språk innenfor stramme siderammer.

Hva vil du oppnå med boken?

– Å få fram nyanser i vekselspillet mellom medier og religion i Norge, slik det har endret seg fra kringkastingsmonopol og dominerende statskirke på 1970-tallet til det digitale villnisset i dagens mer sekulære, religionskritiske og flerkulturelle samfunn.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boken?

– Lengdesnittet gjennom 50 år gir forståelse av hvor omfattende endringene har vært og hvor raskt det har gått. Det er for eksempel bare ti år siden flertallet av nordmenn hadde skaffet seg smarttelefon.

– Lesere som selv har opplevd disse ti-årene, kan få sammenheng og aha-opplevelser. Unge lesere får sjansen til å se bak det som for dem er selvfølgelig.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Kulturministeren – både han som er og den som måtte komme. Kulturministeren er medieminister og skal forstå medienes innvirkning på samfunn og kultur.

Hvilken bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Det gudlösa folket» av den svenske religionsforskeren David Thurfjell. Han skriver om «de postkristne» svenskene og religionen. Velskrevet og tankevekkende – med spor som også finnes i Norge.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Jeg velger blant sakprosaforfattere. Gudmund Hernes formulerte allerede i 1977 innsikter om «det medievridde samfunn» som på mange måter foregrep forskningen på medialisering. Han har en sjelden evne til å karakterisere samfunnsendringer i spisse formuleringer. Innflytelsen fra de store plattformene i den globale informasjonsindustrien så han i 2019 som en «præriebrann».

Hvor henter du informasjonen om nye bøker fra?

– Jeg følger med på nettet.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Jeg er imponert over omstillingsevnen i kirker og andre trossamfunn under pandemien. For første gang siden middelalderen ble det ikke holdt gudstjenester i norske kirker i påsken, men nye digitale formidlingsformer ble utviklet med stor kreativitet.