Grytten på dypt vann

Kontraster er absolutt til stede i «Gut, jente, juni, juli». For når sola er som sterkest, da trer også skyggene fram.

Grytten gir et helt konkret svar på hvor han har hentet inspirasjonen denne gangen: Den fant han på Armona i Portugal.

– Vi har feriert i den vesle fiskelandsbyen Olhão sånn cirka annenhver sommer, og om en tar turen ut til de vakre øyene, vil en se det samme ritualet utspille seg i det den litt slitne båten legger til; gutter og jenter som bader, flørter, stuper, skubber og hyler.

Grytten forteller at det alltid er det samme dramaet som utspiller seg, selv om aktørene blir skiftet ut:

– De er sånn 12–14 år, før og etter den alderen kan du ikke delta. Men det slo meg at dette sosiale spillet stikker dypere, det borer dypere i deg, og dette skjer jo overalt på kloden, til alle tider, og jeg fikk lyst til å skrive noveller som alle hadde utgangspunkt i bading og svømming, også hvordan dette er for voksne badende.

Sårbar og suveren

Resultatet er blitt et knippe noveller om å være i sommeren, om å være liten i havet, om å være redd for å nærme seg hverandre – og om å forsøke å være ei god datter, eller ei god mor. Og kanskje ikke få det helt til. Det handler også om å drømme om havet, lengte etter et annet liv, kaste seg baklengs ut i bassenget fullt påkledd, være forelsket for første gang, være ulykkelig når alle andre er lykkelig – eller kanskje plutselig finne kjærligheten et sted ute i sommerkvelden, sier forfatteren.

Han legger til om det som møter oss når vi gir oss i kast med novellene:

– Det er selvsagt en del bading og svømming her. Men det handler mest om å være menneske, sårbart og suverent, med potensial for både å feile og lykkes.

– Jeg har lett etter de punktene i livet der noe åpner seg opp og noe nytt kommer til syne. Jeg tror kanskje vann og hav og svømming virker direkte inn på oss og hvordan vi er med hverandre.

– Noe sprekker opp, og det kan gå helt galt, men det kan også gå veien. Hvem vet.

Mørkere vann

Når Grytten skriver, vil han bare skrive så godt han kan. Så har han ikke noe med hvordan folk tar novellene imot, sier han. De må selv bestemme, men kanskje kan han bevege, få leseren litt i ubalanse, sier forfatteren – som ikke lover idyll på boksidene i sin ferske samling.

– De dykker også ned i mørkere vann, og den siste teksten sier noe om det politiske og det klassemessige ved visjonen om å lære folk å svømme.

Nå har Grytten skrevet så pass hardt over såpass lang tid at han planlegger å ta litt fri fra datamaskinen, betror han NTB. Nå skal han se fotball, bade og drikke øl med venner og være sammen med familien.

– Men skriving starter alltid med tenking, så jeg har allerede tenkt mye på hva jeg skal skrive til høsten. Det er den fineste delen, det vet alle som skriver, å bare tenke på det, og ikke sette seg til maskinen, vente og vente helt til en ikke greier å vente lenger, framholder forfatteren. Som svarer slik på hvor viktig bøker er for oss mennesker:

– Jeg har huset fullt av bøker. De tyter ut over alt, jeg lever med de og jeg lever for de, jeg lager de, bryr meg om de, og jeg skulle ønske alle hadde det slik. Det gjør livet mitt bedre og villere og mildere og galere og sykere og vakrere.

– Til slutt: Bekymrer du deg for den økende skjermbruken, Grytten?

– Skjermutviklingen bør de fleste være urolig over, det er et gigantisk eksperiment som ingen av oss vet hvor vil ende. Teknologien styrer oss, når skal vi ta til å styre teknologien?