– En formidler av internasjonal klasse
Kagge forlag kunne notere seg sin første bestselger allerede før høstlisten ble presentert onsdag. Det store insektverket gikk rett inn på førsteplass på listen for generell litteratur.
– Det er ikke uventet at Anne Sverdrup-Thygeson skriver en ny bestselger, hun er en formidler av internasjonal klasse. Det faglige grunnlaget er bunnsolid, og det er koblet med en smittende entusiasme og fortellerglede. Hun får oss til å se de insektene som finnes over alt, på en helt ny måte, sier forlagssjef Jorunn Sandsmark.
Selv om hun mener det er viktigere å lete etter gode ideer og dyktige forfattere enn å låse seg til et bestemt tema, legger Kagge-sjefen til:
– At bøker om naturen kommer til å vekke oppmerksomhet også i tiden fremover, er åpenbart.
Engasjement trengs
Selv tror Anne Sverdrup-Thygeson at litteraturen både kan gi kunnskap og skape det store engasjementet for natur og artsmangfold hun mener trengs blant vanlige folk.
– Tre av fire nordmenn er bekymret for naturtapet i Norge, mer bekymret enn for klimaendringene. Å stimulere det engasjementet er kjempeviktig. Summen av alle våre handlinger har mye å si, sier hun og minner om valget, og hvordan stemmesedlene våre vil avgjøre hvem som skal styre oss videre.
For ifølge forskeren og forfatteren henger naturkrisen og miljøkrisen tett sammen, og må sees under ett.
– Det er det viktig at folk vet! Det betyr å ta vare på insektene, for eksempel, fordi de utgjør nesten halvparten av alle norske arter. Snakker du om artsmangfold, snakker du i praksis mye om insekter. Tar man vare på artsmangfoldet og den naturen de lever i, vil vi få en natur som er mer robust – som er bedre egnet til å møte og takle og dempe effekten av de klimaendringene som vi vet kommer, sier hun til NTB.
Må på banen
Hun funderer på om naturforskerne har vært for tilbakeholdne og forsiktige når det gjelder å delta i samfunnsdebatten, og påpeker at kunnskapen deres er høyst relevant; at de trengs for å være med på å formidle kunnskap og være med på å tolke den – og hva den betyr for deg og meg.
Hun merker folks bekymring, forteller hun: Folk på norgesferie i år har spurt insektforskeren om hvorfor insekter på bilvinduer ikke lenger later til å være samme problem som de husker fra de var barn.
– Insekter er vanskelig å holde oversikt over. De er så mange! Det er helt nytt i Norge at vi har fått en insektovervåking, det startet for bare et par år siden. Men det finnes mange vitenskapelige studier fra andre land, der bildet er entydig: Insektsamfunnene i endring, og det har potensielt store konsekvenser for oss og for naturen og livet slik vi kjenner det, advarer hun.
Må bry oss
«Insekter i Norge» består av Anne Sverdrup-Thygeons skjønnsomme utvalg av de nær 20.000 artene vi har i Norge.
– Boken kan både leses av dem som er helt blanke, og dem som kan litt fra før. Alle insektgrupper i Norge har fått være med, for å vise mangfoldet og at det er mer enn «de søte humlene». Jeg har brukt masse tid på å velge bilder av arter som folk ofte ser og lurer på, sier hun og trekker frem løvtredreperlarver, kjempetrevepsen og humlebillen.
– Hovedpoenget er å hilse på naboen – at du har et hyggelig liten møte med ham eller henne, selv om du ikke vet hva vedkommende heter til fornavn. Det ønsker jeg meg for insektene også: Folk trenger ikke å vite arten, men det kan være en god start å vite om det er en bille eller en tege. Da kan de lære seg mer om de vil, og det er en slik nysgjerrighet og et slikt engasjement jeg håper at boken vil vekke, sier forskeren som tror på opplysning – og det å få «vanlige folk» til å lære mer om insekter.
– Redsel for insekter er en variant av fremmedfrykt. Det du får litt kunnskap om, ser du på med annet blikk. Da er det større sjans for at du bryr deg om det.
Alle må med
Og hun er opptatt av at vi må favne alle insektartene, også de «sære og rare» som sliter fordi Norge har så lite urskog igjen. Selv om klimaendringer seiler opp som en stadig større trussel, er fremdeles ni av 10 truede arter på Artsdatabankens rødliste truet på grunn av arealbruken – altså nedbygging så vel som intensivt jord- og skogbruk.
– For insekter er det vanlig å være sjelden og sjelden å være vanlig. Det er så viktig at vi har med alle artene, ikke bare moralsk, men også fordi de er med på å gi oss alle naturgodene vi trenger for å overleve – pollinering, resirkulering av næring, rensing av vann og luft, maner hun på medrivende måte.
Anne Sverdrup-Thygeson kjemper for alle småkryp. Da hennes egne barn vokste opp, var hun ikke fremmed for å tegne smil på edderkoppen i pekeboken og lese opp en positiv tekst i stedet for originalens omtale som «ekkel og hårete». Hun roser folk for «en voldsom kunnskapshunger», og at vi er raske til å synes insekter er gøy.
– Det er så mye fantastisk å fortelle om insekter, de har så mye rart for seg. Det er altfor mange fine historier til at jeg har hjerte til å holde dem unna folk!
Kagge 25-årsjubilerer med solid høstliste
Kagge feirer 25 år i år, etter et 2020 som var det beste i forlagets historie. Om 2021 sier forlagssjef Jorunn Sandsmark at det hittil lover godt.
– Vi ligger foran fjoråret og har utgitt bøker vi er stolte av. Og den listen vi presenterer i dag er en jubileumshøst verdig.
Å spørre en forlagssjef om å trekke frem noen få bøker er ifølge Sandsmark «litt som å spørre en mor om favorittbarnet». Men noe får NTB vristet ut av henne.
– Blant annet har vi flere sterke biografier, for eksempel Ingerid Stenvold om Marit Bjørgen og Mímir Kristjánsson om Jon Michelet. Vi er også stolte av å utgi Jostein Gaarders «Det er vi som er her nå – en livsfilosofi». Klimakrisen setter også sitt preg på våre utgivelser, fra det praktiske og konkrete i «Gjenbruk» med Ingrid og Ingrid og kokeboka «Rest.» til Ole Mathismoens «Varm is», sier Sandsmark, som også har tre kokebøker på høstlisten: «Hellstrøms grønne hemmeligheter» og «Hva skal vi ha til middag?» av Asbjørn «Kokkejævel» Sandøy og «Rest.» fra restauranten med samme navn.
– Mange har også lenge spådd at internett ville bli kokebokas død, men dette har vist seg å være feil – folk elsker kokebøker, fastslår hun.