– Folk må ikke snu seg vekk i møte med døden

Hvorfor har dere skrevet denne boken?

– De siste ti årene har vi bodd midt i en gravlund, omringet av graver. Og i begynnelsen gjorde vi slik en gjør i møte med døden, vi vendte oss vekk. Men etter hvert, særlig etter at plastlikene fra 50-, 60- og 70-tallet dukket opp, begynte vi å la oss interessere og fascinere over det som var på andre siden av gjerdet.

– Vi ble mer nysgjerrige på norsk dødepraksis, og på hvordan man behandler sine døde i andre deler av verden. Og siden Vibeke er arkeolog, som er et yrke som studerer fortiden gjennom gravrøveri, begynte stadig flere sammenhenger å dukke opp.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At vi i døden er like mangfoldige som i livet. Det er mange eksempler på dette ute i verden, fantasikistene i Ghana, torajaene som tørker sine døde og lever med dem i årevis, men også rundt oss her i Norge.

– De før nevnte plastlikene er bare ett eksempel fra vår gravlund, i tillegg har vi fattiggraver og barnegraver, monumenter og moderne gravhauger.

– De siste årene har det blitt stadige nye tilbud: Det er for eksempel mulig å få asken sin spredd ut i verdensrommet, eller få det gjort om til en diamant.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Det vi prøver i boka er å binde sammen det man kan kalle de tre nivåene: Gravlunden vår og Norge, verden og fortiden. Selv om det er mange forskjeller, er det veldig mange likheter også. Sentralt er dette at døden er en av de store livshendelsene og også en kulturell begivenhet.

Hvilke utfordringer møtte dere underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Da pandemien brøt ut fikk vi litt hetta, for det var en del steder vi hadde tenkt å reise til. Men det endte med at vi vendte blikket innover i stedet - og det tror vi det har blitt en bedre bok av.

Hva vil dere oppnå med boken?

– Vi ønsker at folk ikke skal snu seg vekk i møte med døden. Døden er ikke bra, det er ikke slik at man skal oppsøke den. Men det er mye spennende med vår måte å behandle døden på.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Vi håper at det vil føles litt som å ha vært med på en reise, en reiseskildring i et landskap som er veldig nært, og egentlig ganske ukjent

Hvordan jobbet dere sammen om bokprosjektet?

– Å være to ektefeller med tre barn som skal skrive en bok er ikke uten utfordringer. Hva skjer når noen ikke får levert en tekstblokk fordi de har vært hjemme med sykt barn eller på annet vis har vært fanget i barnelogistikken?

Kan du nevne én person dere håper leser boken – og hvorfor?

– Vi håper den blir lest av flere anmeldere. Det er litt fortvilende hvor få bøker som blir anmeldt for tida, men vi kunne ønske oss flere sånne kvalifiserte lesninger av boka – gjerne hakkende uenige.

Hvilken bok vil dere anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Jessica Mitfords «The American Way of Data». Det er en klassiker som omhandler den amerikanske begravelsesindustrien. Veldig annerledes enn boka vår, men en bok som er crisp og ny selv om det snart er seksti år siden dem kom ut.

Hvilken forfatter har betydd mye for dere – og hvorfor?

– Her er vi ganske forskjellige i preferansene.

Hva er det viktigste dere har lært under koronapandemien?

– At verden finnes rett utenfor dørstokken – og innafor.