Fikk dronning Sonja i tale – gir ut stor bok om hennes liv og kunstinteresse
Forfatter Alf van der Hagen håper leseren føler at de er som en tredje person til stede i rommet, enten det er på Kongsseteren, grafikkverkstedet eller på Kongsgården.
– Kanskje noen også føler de kan lese litt mellom linjene? Hun er en god forteller, fortsetter forfatteren når han nå slipper boken «Sonja. Samtaler med dronningen».
Det begynte som et intervju om Sonjas liv med billedkunst i forbindelse med tiårsjubileet for den internasjonale kunststiftelsen Queen Sonja Print Award.
– Men vi fant ganske snart tonen, og jeg forsto at det her var stoff til en hel bok om hele hennes liv. En «samtalememoar» om livet og kunsten, litt i samme stil som mine andre bøker med forfattere som Suzanne Brøgger, Kjell Askildsen og Dag Solstad. Da jeg foreslo det, var hun med på notene, og boken er blitt til i løpet av et intenst halvår, fra februar til august 2021, forteller van der Hagen.
Hans metode var ganske enkel. Han ville nærme seg henne som menneske, ikke som dronning.
– Altså ikke på annen måte enn med de mange andre menneskene jeg har dybdeintervjuet i bokform, på radio eller i fjernsyn de siste 35 årene. Derfor ba jeg også om å få tiltale henne med «du», ikke bare med «dronningen». Det eneste jeg var nervøs for, var om vi ville få tilstrekkelig med tid sammen. Men vi fikk gjennomført de tre første intense samtalene på Kongsseteren i løpet av februar måned, under nedstengningen.
Senere hadde de oppfølgende møter både på Kongsgården på Bygdøy, i grafikkverkstedet Trafo i Asker og i sommerhuset på Mågerø på Tjøme, forteller han.
Delte et fellesskap med Behn
Dronningen er kjent for å være privat, men van der Hagen jaktet altså på kvinnen bak dronningtittelen, og han fikk henne til å dele minner fra hele sitt liv.
– Hun forteller om reiser og menneskemøter, men også om en del av livets store spørsmål. I bokens siste og mer private kapittel, forteller hun åpenhjertig om hva morens religiøse tro har betydd for henne, og om fellesskapet hun og svigersønnen Ari Behn delte gjennom billedkunsten. For den røde tråden i boken er nettopp kunsten.
Allerede i tenårene tegnet dronning Sonja Picasso-kopier og ble kjent med den store kunstneren Jakob Weidemann. Tidlig ble hun en selvstendig kunstsamler, alltid opptatt av den moderne, abstrakte kunsten, aldri den gammeldagse nasjonalromantikken, forteller forfatteren – som mener dronningen etter hvert utviklet seg til en folkeopplyser – en som går i bresjen for å skape interesse for grafikk, en kunstform de fleste kan ha råd til.
Han mener dronningens kunstinteresse og naturinteresse er to sider av samme sak. I kunsten kan hun se naturen, og omvendt.
– Hvis du går tett nok innpå naturen og forstørrer en detalj fra et svaberg eller en vidde, finner du jo et abstrakt kunstverk. På samme måte er det naturinntrykk hun bearbeider og transformerer i sine egne bilder. Her har hun hatt en utvikling fra de første forsøkene som grafikklærling hos kunstnervenner som Hanne Borchgrevink, Ørnulf Opdahl og avdøde Kjell Nupen, til et mer selvstendig kunstnerisk uttrykk de siste årene.
– Er kunnskapsrik
Alf van der Hagen sier det er flere ting som har imponert ham i møte med dronningen.
– Hun er kunnskapsrik og flink til å omgi seg med mennesker hun kan lære av. Så er det hennes selvstendighet, blandet med ungdommelig nysgjerrighet, lekenhet og til dels uro. Jeg ble imponert av å høre om da hun som ung kjørte alene rundt i Frankrike i sin Peugeot og besøkte gallerier og museer, vingårder og kirker. Ikke bare én, men flere ganger. Hennes kjærlighet til fransk kultur er noe hun har tatt med seg videre i livet, framholder forfatteren – og skyter inn:
– I realiteten har hun dessuten vært feministen på Slottet, fra hun kom inn i et ekstremt mannsdominert hoff rundt kong Olav. Sonja har en stor del av æren for den moderniseringen kongehuset har gjennomgått de siste 30 årene, og at det har kostet noen kamper, kommer klart fram i boken.Også humoren er et fremtredende trekk ved dronningen, mener han.– Vi lo godt flere steder i samtalen, og det håper jeg leserne også kan merke. Dronningen har utvilsomt selvironi og kan være kvikk i replikken.
Hagen sier at en av hennes beste venninner sier Sonja er på en evig søken etter noe utenfor den rammen hun er satt i.
– Derfor har hun skapt seg sine egne rom og gjort aktivt bruk av både kunsten og fjellvandringene som egne frisoner, fortsetter forfatteren – som tror boken kan være spennende på et universelt plan.– Fordi hun peker utover seg selv og sin egen rolle, og viser hvordan et liv med kunst kan gi en eksistensiell dimensjon til livet. Ikke bare som hobby, men som livsnødvendighet.