– En forkrøplet adventskalender

– Det inntrykket jeg har fått, er at folk med mye empati ikke ler, mens ondskapsfulle mennesker ler. Hvis det stemmer, tror jeg at jeg har funnet en helt riktig balanse.

Det sier Per Schreiner om sin mørke humor – og hvor mye latter han forventer når han slipper bøker. For tiden er han aktuell med romanen «En ubehagelig uke», hvor vi følger tre mennesker i småby-Norge som ikke har en spesielt festlig førjulstid. Det er de voksne søsknene Hanne og Jan – samt faren deres, Leif.

– Det er tre karakterer jeg har hatt lyst til å skrive om ganske lenge. De har hver sin enkle historie som minner om en slags skillingsvise. Det var en god mulighet til å lage en forkrøplet adventskalender, som bare tar for seg den andre uken i desember, sier forfatteren.

Boken er original – ikke minst fordi den byr på en rekke fotnoter.

– Det er en måte å fargelegge karakterene på og å la små karakterer i historien få stor plass. Mens hovedhistorien foregår i løpet av en uke, så tar fotnotene for seg fortiden og fremtiden. Det er fotnotene som har vært det morsomste å skrive, siden de står så fritt. Det åpner også for å være både mer sentimental, og brutal, av en eller annen grunn, sier Schreiner til NTB.

Uunngåelig ekskluderende

Formmessig er romanen veldig leken, ikke minst har den fått illustrasjoner av Rune Markhus.

– Rune Markhus tegnet forsiden til romanen «Dagen før halv tre», og i den forbindelsen snakket vi om de gamle illustrerte bøkene. For eksempel 70-tallets bokklubbutgivelser. Det er en god tradisjon som nesten har forsvunnet. I «En ubehagelig uke» har Rune stått fritt til å lage bilder fra en liten by ved kysten. Det gir en fin stemning og boken fremstår som noe mer åpen, mener forfatteren. Som har skrevet fram det motsatte av en varm og glitrende førjulsbok. Her leser vi i stedet om grovt dopapir og dårlig akustikk. Om en au pair som bor i en kjeller langt fra barnet sitt, om forhold som går dukken og drømmer som går i knas.

– Hva håper du vi sitter igjen med av tanker og følelser etter å ha lest «En ubehagelig uke», Schreiner?

– Det kommer jo an på den enkelte, jeg håper at den er underholdende. De mange fotnotene vil nok irritere noen, men jeg liker også tanken på å irritere. Hvis noen sitter igjen med en følelse på slutten, så håper jeg det er en melankolsk optimisme. Det er ikke bare mørkt, syns jeg.

Man kan også spørre seg om Schreiner vil kritisere selveste jula med boken, eller i alle fall kravet til julekos og hygge. Dette avkrefter han kjapt:

– Vi trenger julen midt i mørket. God mat, masse lys og glitter. Det er en fin anledning til å være glorete.

– Men det er samtidig noe trist med julen. Det er den tiden av året det er tyngst å være ensom, det er noe uunngåelig ekskluderende ved denne familiehøytiden.

– Antakelig et julemenneske

Schreiner forteller at «En ubehagelig uke» er den romanen han har skrevet med størst letthet. Fotnotene var det aller morsomste å skrive, siden det er en rekke lange avsporinger, forteller han. Og sier han håper at romanen når ut til mange ulike lesere.

– Skulle jeg velge meg én leser, må det være et menneske som allerede midt i desember er ganske lei av julen, og som leser romanen med et ondskapsfullt blikk – i glede over andre menneskers plager. Og som kanskje hvert år fremover trekker fram boken den andre uken i desember og leser et kapittel hver dag. Jeg ser for meg et klokt og barnløst menneske med Mummikopp og ullgenser.

Schreiner har mer på gang i nær fremtid, ikke minst trio-prosjektet «Gutta på skauen» – som er blitt bok, og som nå også skal bli TV-serie. Prosjektet kommer fra Bjørn Olaf Johannessen, Erlend Loe og Schreiner, som har jobbet sammen før, med TV-serien «Kampen for tilværelsen».

– Det er unikt å finne noen man kan jobbe så tett sammen med. Det er mye som skal klaffe, sier forfatteren og gleder seg til «Gutta på skauen» kommer på skjermene til våren: Fortellingen om en motstandsgruppe under krigen som ikke får utrettet så mye, siden det er så mange utfordringer ved å bo mange menn sammen.

– Litt for sent oppdager de at krigen ikke er lang nok og at de har skuslet bort mye av den, forteller forfatteren. Som trekker paralleller mellom prosjektene.

– Jul og krig, det er to ting vi nordmenn er veldig glad i, slår han fast.

– Til slutt, Per Schreiner, gleder du deg selv til julen?

– Ja, jeg gleder meg litt til jul allerede. Da kommer sønnen min, som går på folkehøyskole, hjemom. Han er en fin fyr. Jeg liker også maten og all den glorete pynten. Antakelig er jeg et julemenneske.