En diktsamling om kvinnehelse og det ville og absurde som hele tiden finnes rundt oss

Hva handler diktsamlingen om?

– En kvinne finner bittesmå menn i leiligheten, hun drar til gynekologen fordi hun har vondt og finner en koffert i venstre eggstokk, hun drar på fjellet for å plukke myrull og sitter i gresset for å tisse.

– Boka handler om kvinnehelse, det ville og absurde som hele tiden finnes eller kan oppdages rundt oss og å søke seg mot en slags frihet.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg ideen om å skrive diktene?

– Absolutt! Nesten alle tekstene har på et visst nivå en link til mitt liv, mine tanker eller mine opplevelser. Jeg prøver å skrive om det personlige og nære framfor å bli for generell.

– Jeg gikk for eksempel gjennom en slags endometriose-utredning da jeg jobba med boka og ville skrive om hvor rart det var.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med diktene?

– Jeg vil at leserne skal sitte igjen med en gnist og nysgjerrighet for det rundt dem. At de leiter etter små menn bak steiner eller utforsker munnen sin for å se om kanskje noen bor der.

– Jeg håper også at boka kan bidra til at man kan snakke mer åpent og fritt om kropp og erfaringer som kanskje har føltes flaue, ekle eller private.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med boka – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Det som dreiv meg til å fortsette når jeg satt fast var å bare fortsette å skrive helt ukritisk. For selv om det jeg skreiv da kunne føles dumt eller meningsløst, så pusha det meg videre og så plutselig i en setning, eller bak et komma, oppsto det noe jeg kunne ta med meg videre og vips var vi tilbake!

– Og! Det å ha tidsfrist, det er en igangsetter for meg - at et møte med redaktøren min begynner å nærme seg, hehe.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Raskt og ukritisk og hulter i bulter. Så får jeg heller rydde opp seinere.

– Jeg liker å jobbe intenst og kort, fullt konsentrert og fullt i det. Jeg er også glad i å skrive en tekst mange ganger. Å skrive ut ideen om igjen og om igjen og sånn sett former den seg bedre og bedre for hver gang jeg skriver den.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Moren min, KHIO-veilederen min Pedro og redaktøren min Kari Joynt. Alle de har villet at jeg skulle kjøre på og fortsette med tull og voldsomhet og det som var typisk meg.

– Kjæresten min har inspirert meg til å skrive morsomme ting og til å tørre å lage ting som også er flaut. Dessuten har vennene mine støtta meg så utrolig mye og fått meg til å føle at det jeg skriver er viktig.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Nå!

Nevn én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Hundene mine! Tenk å komme helt uforberedt inn i stua og så ser jeg hundene mine lese høyt for hverandre fra boka mi!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Karoline Brændjord med boka «Jeg vil våkne til verden». For en intens, vakker og fæl bok. Mesterverk!

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Hører «A Wild Sheep Chase» av Haruki Murakami på lydbok med kjæresten min. Problemet er at jeg har sovnet de siste kapitlene så nå henger jeg ikke helt med lengre og jeg vet ikke om jeg skal si det eller ikke.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– I livet? Når jeg er veldig sliten og føler at det skjer for mye så skulle jeg ønske jeg kunne stoppa alle andres tid og tatt meg tre dager hvor jeg gikk tur, så på tv og spiste. Og så kunne jeg satt verden på play og vært uthvilt og hatt bra energi hele tida. Men det ville jo og vært litt rart det også.