– Det å være singel kvinne med ønske om barn ble ikke lenger personlig, men politisk

Hva skriver du dikt om?

– Jeg skriver om sorg, om turbulent kjærlighet, om ufrivillig barnløshet og forsøk på å få barn, og de kroppslige erfaringene slike forsøk medfører.

Er det noe fra ditt eget liv eller samtiden du henter ideene til diktene fra?

– Jeg begynte å skrive en del dikt da faren min tok livet av seg i 2013. For meg er det å skrive blant anna et verktøy for å forstå, eller prøve å forstå. Eller kanskje skape en form for meining i det meiningsløse.

– Da mora mi døde av Creutzfeldt-Jakobs snaut tre år seinere, kom det flere dikt. I åra etter var det mange opplevelser jeg hadde behov for å sette ord på, og som jeg etter hvert innså at kunne være relevante også for andre enn meg sjøl. Det å være singel kvinne med ønske om barn ble ikke lenger personlig, men politisk.

Hvorfor dikt og ikke roman?

– Det fantastiske med dikt er jo at det går an å formidle en følelse eller en stemning på bare noen få ord. Romanen er mye mer skravlete.

– Jeg opplever dikt som en slags essens. Noe som har stått og kokt på plata i x antall dager, alt vannet er fordampa og essensen står igjen. Men nå svarte jeg ikke på spørsmålet.

– Jeg prøvde å skrive en roman om det, da faren min døde. Men når jeg skriver romaner, så må jeg bære stoffet med meg konstant. Når jeg skriver dikt, kan jeg gå mer inn og ut av følelsene jeg skriver om. Dessuten var jeg veldig i tvil om jeg kunne klare å skrive enda en diktsamling, om jeg hadde evnen til det, helt enkelt. Så da måtte jeg jo prøve på det.

Hva vil du formidle gjennom diktene dine?

– Jeg ønsker å dele erfaringer, sånn at de som har opplevd liknende forhåpentligvis føler seg litt mindre aleine. I tillegg håper jeg at de som ikke har det, får større forståelse.

Er det et av diktene dine du vil dele (fra din nyeste samling) – og hvorfor nettopp dette diktet?

dugghvit morgen
alt er som det var da jeg forlot det til fordel for mørket likevel er ingenting det samme, ingenting
vil noen gang bli det samme jeg hører ropet lenge før jeg ser det,
moderhylet,
jeg var hennes barn,
hu var mitt barn
jeg roper
det kommer ut av meg der jeg går
nedover kirkegolvet
lydmuren brytes
det rister i hele kirka

jeg er ikke gift
jeg har ikke barn
jeg bærer mora mi i ei hvit kiste
det er som å gå i elv med sterk strøm
snart går vi under
alle mann

– Boka er delt inn i tre deler, og dette er fra første del. Diktet sier noe om det som skal komme i resten av diktsamlinga

Blir diktene dine til på kort tid etter du får en ide eller kan du snekre på et dikt i flere år?

– Begge deler. Noen ganger kommer det et ferdig dikt i det øyeblikket det dukker opp i tankene mine. Andre ganger bruker jeg åtte år på å få det ferdig.

De færreste diktsamlinger trykkes i store opplag. Ved å velge dikt som kunstform, vil det si at du er mer opptatt av formidling enn av hvor mange som kjøper diktsamlingen din?

– For meg har det å være forfatter aldri handla om å bli rik. De færreste forfattere i Norge (og antakelig verden) har et såpass stort boksalg at de kan leve av det. Men, jeg vil jo naturligvis at flest mulig skal lese diktsamlinga mi. Om det er fordi de kjøper den eller låner den på biblioteket, legger jeg meg ikke oppi.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig dikter – og hvorfor?

– Det er veldig mange, og det er kjempevanskelig å gjøre et utvalg. Jeg ser veldig opp til mange av samtidas poeter, spesielt de kvinnelige. Men hvis jeg skal nevne to, så må det bli Märta Tikkanen og Hiromi Ito. De skriver blant anna om personlige erfaringer, som også er politiske.

Kan du nevne én person du håper leser diktsamlingen din – og hvorfor?

– Erna Solberg! Fordi hun maser om at vi skal føde barn, men løfter ikke en finger for at single kvinner skal få hjelp. Det var ikke Høyre som sto for lovendringen som tredde i kraft i fjor sommer, da det endelig ble lov for single kvinner å få assistert befruktning her i Norge. Og sjøl om lovendringa tredde i kraft, så er det fortsatt ikke noe som har skjedd.

– Jeg har sjøl stått i kø et år for å få assistert befruktning. Og står der fortsatt. Så enten må hun gi faen i å mase, ellers må det bevilges penger for å få systemet i gang. Jeg veit om en hel del damer som står klare til å pumpe ut unger for fedrelandet.

Finnes det en bok eller diktsamling du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Betyr ikke lenger så mye for meg å bety så mye for dere» av Johanne Engelund Tjøsvold. Hun debuterer med denne diktsamlinga nå i høst, og den er vel verdt å lese. Den er rå og brutalt ærlig, og skildrer hvordan det er å vokse opp som jente og seinere kvinne i et mannsdominert samfunn.

– Mange går rundt og tror at vi er helt likestilte her i landet, men det er vi jo ikke. Og det viser denne diktsamlinga på en sår og vill måte.