Bare én av tre prisnominerte barnebøker anmeldes

I dag deles Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur ut, men bare seks av de 15 nominerte bøkene ble anmeldt i riksmediene i fjor.

Det reagerer forfatter og faglig leder ved Norsk barnebokinstitutt, Steffen R. M. Sørum, på. Han er redd den manglende dekningen av barnebøker ødelegger for barns leseinteresse.

I fjor var det «Hør her’a!» av Gulraiz Sharif som fikk flest anmeldelser. Den ble anmeldt åtte ganger. På andre plass står Jenny Jordals «Hva var det som skjedde med deg?» som ble anmeldt fem ganger i fjor.

Begge ble nominert til Brageprisen, men Bragepris-nominasjon gir likevel ikke anmeldelsesgaranti. «Høgspenning livsfare» av Helene Guåker ble nominert til Brageprisen, men ble bare anmeldt i Framtida og Hamar Arbeiderblad.

Til sammenlikning ble Olaug Nilssens «Yt etter evne, få etter behov», som ble nominert til Brageprisen for beste voksenbok, anmeldt 13 steder, skriver Klassekampen.

Forlagene sier også at det er sjelden barne- og ungdomslitteratur finner veien til kritikerne.

Cathrine Nilsen, kommunikasjonsansvarlig for barn og ungdom i Aschehoug, sier hun etter en runde med opptelling selv fant sju anmeldelser av barne- og ungdomsbøker i den ene store avisen og fem i den andre. Dette gjaldt for hele 2020, og på tvers av forlag, legger hun til.

Anne Østgaard, kommunikasjonsansvarlig for barne- og ungdomsbøker i Cappelen Damm, tror pandemien hadde skylden for lite anmeldelser i 2020. Hun peker på at avisene har mistet annonseinntekter og har måttet kutte utgifter til frilansere, og at barnebøker nok en gang ble taperne.

Dessuten tror hun bøker har hopet seg opp i redaksjonene ettersom at mange journalister og anmeldere har sittet på hjemmekontor.