– Av alle kunstens disipliner var dette den viktigste

«Norge stein for stein» omtales som en visuell reise i arkitektur, håndverk, dagligliv og krigshandlinger, og gir et unikt innblikk i byggingen av Norge.

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg begynte å interessere meg for militær arkitektur i den perioden jeg bodde i Italia på begynnelsen av forrige tiår. Av alle kunstens disipliner var dette den viktigste, den både Leonardo da Vinci og Michelangelo Buonarroti aller helst ville lykkes med. Tilbake i Norge skrev jeg flere bøker der ulike festninger har en viktig rolle (Norges fremste motstandshelter (Spartacus 2016) for eksempel). 

– På et tidspunkt fant jeg og forlaget ut at det ville være interessant å se Norges historie fra festningenes perspektiv. Det er kanonkuler, murer som raser og konstant mangel på ressurser, med andre ord spennende greier.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Boken forteller tusen års norsk historie og forsøker å være like effektiv som en beleiringskanon når det gjøres via 14 norske festninger. På den ene siden presenteres detaljer ved de ulike festningene, på den andre siden forsøkes det å trekkes opp lange linjer i hvordan festningene var viktige for hvordan Norge er blitt og for at det i det hele tatt er et Norge.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Boken ser på norgeshistorien fra festingenes synsvinkel. Med å fortelle det hele via forsvarsverkene og militærarkitektene tar jeg med meg synspunktene til viktige bygg og aktører som tradisjonelt ikke har fått så stor plass i norsk historieskriving..

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Korona gjorde det vanskelig å reise til noen av festningene (den norske festningen Bohus ligger for eksempel i Sverige og har gjort det i noen hundre år).

– Det ble også vanskeligere å oppsøke arkiver med tanke på materiale og bilder/kart/plantegninger. Heldigvis lever vi i en så digital verden at mye kunne ordnes hjemmefra. Og danske og svenske arkiver hadde bra med kart/gamle tegninger (sammenlignet med de norske arkivene).

Hva vil du oppnå med boken?

– Fortelle Norges historie på en litt annen måte enn det vi pleier å ta den inn. Med å fortelle om festningene, viser man samtidig hvordan Norge ble bygget stein for stein, med grensepunkter og med kunnskap som kommer til landet for å bygge festingene. Det skapes også et samhold bak grenselinjene som gjorde Norge til en nasjon.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg synes særlig det er morsomt å bringe frem navnene til en del av militærarkitektene som konstruerte de norske festningene. Få har etterlatt seg så tydelige spor i Norge, men vi vet lite om mange av dem. Med boka får de et lite monument til.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Kong Harald. Alle synes vi det er artig og interessant å lese om noe som påvirket vårt eget liv. Og hvordan den for lengst utdaterte festningen Oscarsborg endret fremtiden til den norske kongefamilien i løpet av en intens natt, er jo en historie som er fortalt mange ganger, men det er spennende at det er fra festningens synsvinkel denne gangen, dessuten at kanonene som ble brukt på Oscarsborg var tyske.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Hvis man vil lese mer om festninger og militærarkitektur, er Fire & Stone av Christopher Duffy verdt en titt. Mer generelt er Haruki Murakamis Trekkoppfuglen en bok jeg gjerne skulle ha lest for første gang på nytt. Det er både fascinerende å lese hos Duffy om hvordan fortidens militærarkitekter sprengte grensene (bokstavelig talt) og hvordan Murakami slipper unna med å sprenge en fortellings grenser.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Forfattere som Ernest Hemingway og Erich Maria Remarque betydde mye for hvor jeg reiste og bodde da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Paris er en evig fest, etc.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Det vet jeg ikke enda. Det var dumt å ha flere bokprosjekter som krevde mye forflytting, så det ble mye improvisering. Alle ble ganske fleksible.