Tror forlagene selv kan velte fastprisordningen

I en kommentar publisert på KulturPlot tar sjefredaktør Magne Lerø til orde for å avskaffe fastprisordningen på bøker og innføre 12 prosents moms på bøker. Lerø mener kommersialiseringen har gått så langt at nye virkemidler bør vurderes fremfor å holde fast ved de gamle.

Kommentaren kommer etter en turbulent bokhøst. For to måneder siden gikk sju forfattere med Jørn Lier Horst i spissen ut i VG og fortalte at de hadde sagt opp lydbokkontraktene sine. Bakgrunnen var at forfatterne ville være tilgjengelige på flere strømmetjenester enn Gyldendal og Aschehougs Fabel og Cappelen Damms Storytel. Mindre strømmetjenester mener de blir boikottet av de store, og forfatterne selv mener de taper penger på å bli utestengt.

I Klassekampen sist fredag gikk forlagssjef i Vigmostad og Bjørke, Arnstein Bjørke, ut og mente Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm misbruker sin maktposisjon når de nekter å tilby sine bøker til andre enn egne strømmetjenester. At forlag misbruker posisjonen sin kan føre til at politikere ikke lenger prioriterer de litterære særordningene som fastpris og momsfritak, mente Bjørke.

Økt konkurranse

– Det er ikke avgjort at markedskonsentrasjon på forlagsnivå har økt de siste årene. Snarere tvert imot, det er Vigmostad & Bjørke og Strawberry som er aktørene med mest vind i seilene i de siste årene. De har utfordret Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm. At det oppstår turbulens er et tegn på økt konkurranse, snarene enn det motsatte.

Det sier økonokmi-professor Øystein Foros ved Norges handelshøyskole (NHH). Han har fulgt bokbransjen tett i flere år og blant annet forsket på fastprisordningen. Han mener forlagene selv kan komme til å velte ordningen.

De tre største forlagene og tradisjonelle tungvekterne Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal er trofaste medlemmer i Forleggerforeningen og er dermed pliktet til å følge fastprisordningen. Ordningen er et ledd i bokavtalen og innebærer at regjeringen gir et unntak fra konkurranseloven slik at det er forlag – og ikke bokhandel – som bestemmer prisen på nye bøker. Bokavtalen er forhandlet frem av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, og deres medlemmer er pliktet til å følge avtalen.

Fordi utfordrer-forlagene Vigmostad & Bjørke og Strawberry ikke er medlemmer av Forleggerforeningen avgjør de selv om de følger fastprissystemet eller ikke.

– De sier de vil følge fastprisordningen, men det vil de antagelig gjøre kun så lenge de tjener på det. Den økonomiske gevinsten ved å avvike fra ordningen kan imidlertid bli stor, og da er det ikke sikkert at de tradisjonelle tungvekterne Cappelen Damm, Aschehaug og Gyldendal har hverken insentiv eller økonomiske muskler til å stå igjen. Dette kan føre til at fastprisavtalen står på leirgrunn, sier Foros.

Konkurransetilsynet har lenge vært motstandere av fastprisordningen fordi det mener ordningen fjerner priskonkurransen i bokmarkedet. Foros mener likevel at det er forlagene selv som kan ende med å felle ordningen.

– Fastprisordningen kan bli felt innenfra, ikke nødvendigvis av Konkurransetilsynet, understreker Foros, som legger til:

– Interessant nok er det svenske Bonnier som har kjøpt Strawberry. Et tungt og tradisjonelt forlag, men som kommer med en fripris-kultur fra Sverige.

Foto

Leder Eystein Hanssen i Forfatterforbundet viser til at all erfaring peker mot at forlagene vil fortsette å følge fastprisordningen i Bokavtalen. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB

– Fripris vil føre til lavere royalty

Men å avskaffe fastprisordningen vil føre til at forfatternes inntekt synker, mener leder Eystein Hanssen i Forfatterforbundet.

– Ingen systemer er selvsagt perfekte, men det norske litterære systemet med fastpris og innkjøpsordning har bidratt til en bred produksjon av norsk litteratur, og det er veldig verdifullt, understreker han.

Han påpeker at forfattere i de fleste andre Europeiske land er langt dårligere stilt enn norske forfattere, og holder fast ved at den norske modellen produserer en «robust forfatterstand».

– Hvis vi innfører fripris, vil forlagene foreta langt hardere, kommersielle vurderinger, sier Hanssen.

Det kan sette hele normalkontrakten mellom forlag og forfattere under press, mener Hanssen. Normalkontrakten sikrer at skjønnlitterære forfattere får 15 prosent royalty av av 85 prosent av utsalgsprisen per solgte bok av de første 5000 eksemplarene. Deretter får forfatterne 20 prosent.

– Da kan royaltysatsene endre seg. Utenlandske forfattere har ofte lavere royalty enn norske, og da får man en konkurransevridning mot utenlandske forfattere. Det ser vi allerede med en god del innkjøpte, utenlandske utgivelser via for eksempel Bokklubben, sier Hanssen.

– Tror du likevel at det er forlagene selv som kan ende med å velte fastprisordningen?

– Prinsippielt sett er betraktningen logisk, men all erfaring i bransjen tilsier at de fleste forlag som står utenfor Forleggerforeningen, likevel følger normalavtalen. Fastpris, normalkontrakten for forfattere og innkjøpsordning henger sammen som en treenighet, i tillegg til statens subsidier også på andre områder, for eksempel moms-fritaket, som til sammen danner det norske, litterære systemet. Dette er begrunnet i at man ønsker en bred og god norsk litteraturproduksjon. Også forlag utenfor Forleggerforenigen melder opp bøker til innkjøpsordningen.

– Så jeg tror ikke forlagene har en reell interesse av å utfordre systemet så tøft at subsidiene forsvinner.