Et opprør mot mainstream kultur

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Komponisten og skribenten Synne Skouen har vært en talsperson for kunst og kunstnerisk nyskapning gjennom femti år i forskjellige roller ­– som anmelder, skribent, kulturleder i NRK, spaltist i Aftenposten og meningsytrer på Facebook. Det er verdt en biografi og et tilbakeblikk på vår nære kulturhistorie. Dessuten er hun morsom å snakke med – i en samtalebok.

Foto

Euishin Kim / Solum Bokvennen

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Hvorfor er kulturfeltet så mye bredere enn de store medienes dekning? Hvorfor er det så vanskelig å opprettholde og dyrke et mangfold – også i deler av det etablerte kulturlivet – og å utvide med det nye? Er dette et nødvendig og smart spor å fortsette på?

Er det nye synspunkter eller teorier som presenteres?

– Hva om både kulturlivet og mediene gikk inn for å gi oss alle mye mer av det vi ikke visste at vi ville ha? Som kan være interessant, stimulerende, vesentlig, tankevekkende og rørende? Hvilket kulturtilbud og hvilken mediedekning ville vi da hatt? En foreløpig uprøvd situasjon.

Hva vil du oppnå med boken?

– Få oss til å reflektere over den dominerende mainstreamen i mye av kulturlivet og se på konsekvensene av at det er det som selger som gjelder. Få folk til å le – Synne kan få sagt det – undre seg og lære noe nytt.

Hvem er målgruppen?

– Jeg har ikke skrevet for grupper, hvis det er lov å si? Jeg har skrevet for nysgjerrige mennesker. De er mange. Hvorfor må vi tilhøre en gruppe for å telle?

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Det hadde vært morsomt med noen gode sakprosa-anmeldere. Ingen nevnt, men det finnes jo minst tre?

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Jeg aner ikke. Skjønnlitteratur, samtalebøker, annen sakprosa, librettoer, poesi. De siste er Sofi Oksanens «Utrenskning», en samtalebok med komponisten Jean Sibelius fra 1938, Malin Kjelsruds libretto «Gespenster» i Torstein Aagaard-Nilsens nye opera som skulle vært satt opp i Tyskland i mai og Claes Gill, alltid øverst i bunken. Tar jeg med alle barnebøkene, ville antallet virket som ren bløff.

Hvorfor er det så vanskelig å opprettholde og dyrke et mangfold – også i deler av det etablerte kulturlivet – og å utvide med det nye?

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– «Identitet som dreper», av den libanesiske forfatteren Amin Maalouf. Den viser hvor eksplosivt ideologi og religion kan være. En bok alle bør lese før de mener for mye om andre.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Jeg vet ikke om en lang, god lunsj hadde vært den rette rammen, men jeg ville gjerne ha hørt hvilke tanker Amin Maalouf gjør seg for tiden, om situasjonen i Beirut. Han har skrevet historiske romaner fra hjemlandet og de mest poetisk-realistiske librettoer til Kaija Saariahos operaer. Han formidler dyp innsikt i konflikter og tragedier. En mann å lytte til.

Hvilken forfatter vil du gjerne gi en rose til?

– Alice Munro, Nobelprisvinner i litteratur i 2013. Overraskelser i nesten hver setning. Spenning i de mest hverdagslige hendelser. Språklig filigransarbeid som fanger inn hva det skal være av sært innhold. En stor bukett!