Skriver om det utilgjengelige søskenforholdet

Hva handler romanen om? 

– Romanen handler om to brødre. Det vil si, hvorvidt hovedpersonen er gutt eller jente blir aldri sagt eksplisitt. Men det handler om å ha en bror du beundrer og aldri når frem til, og om den sammenligningen som ligger i det å vokse opp med et eldre søsken. Og så handler det om musikk, kunst og klasse.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen? 

– Jeg oppdaget at jeg har tilgang til et stort fysisk raseri i meg selv, og jeg tror det raseriet skriver seg fra en type arbeiderklassearv, som jeg ble jeg interessert i å utforske. En klassereise endrer ikke nødvendigvis følelsen av hvem man er. Det man kommer fra blir med inn i alt, i relasjoner og tenkemåter; også ved at man prøver å kvitte seg med det.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen? 

– Jeg håper de finner noe de opplever som sant, noe som klinger inn i deres egen opplevelse av å være menneske.

Når begynte du å skrive på romanen? 

– En kald morgen i fjor vinter.

Når og hvor skriver du?

– Jeg skriver helst tidlig på dagen, før jeg har snakket med for mange mennesker.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg går lenge og gjør meg klar, tenker, uten å skrive. Men når jeg først begynner, skriver jeg i én konsentrert bevegelse.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Jeg leser mest samtidslitteratur, men også en del klassikere. Og så leser noen bøker som betyr mye for meg om igjen og om igjen. For eksempel Alice Munros noveller. Og Bob Dylan. Jeg leser sakte. Derfor tyr jeg også ofte til poesien; slik at jeg kan bli sendt av gårde med stor fart på kort tid.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– Jeg tenker aldri på at det jeg skriver skal leses når jeg skriver en bok. Jeg trenger faktisk å innbille meg at ingen kommer til å lese den for å kunne skrive. Jeg blir overrasket (men veldig glad) når jeg skjønner at det skjer.

Finnes det en bok du vil anbefale KulturPlots lesere? 

– «Ha det, ser deg i morgen» av William Maxwell. Den bygger seg opp langsomt, lag for lag, liksom innenfra ens egen kropp.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med? 

– Jeg tror at man, nesten uten unntak, får mer ut av å lese en forfatters bøker, enn ved å snakke med hen. Men hvis jeg måtte velge én, kunne det for eksempel være nevnte William Maxwell. «Ha det, ser deg i morgen» fikk meg til å forstå at jeg kunne skrive en roman; at det å skrive prosa, snarere enn å konstruere en handling, kan være å liste seg frem i det man ennå ikke vet; å lytte til verden.